HVEM SKAL DØMME? Generaladvokaten svarer på Dagbladets leder, der avisen frarådet innføring av krigstidsbestemmelser i Norge.  
Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
HVEM SKAL DØMME? Generaladvokaten svarer på Dagbladets leder, der avisen frarådet innføring av krigstidsbestemmelser i Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ScanpixVis mer

Krig og rettssikkerhet

Krigstidsbestemmelsene er skrevet nettopp med tanke på væpnet konflikt.

||| AFGHANISTAN: Dagbladet uttrykker 29. juli på lederplass uenighet med et forslag fra min side om delvis innføring av krigstidsbestemmelser i forbindelse med det norske engasjementet i Afghanistan, med hjemmel i straffeprosessloven § 463. Lederen inneholder et par faktiske feil som jeg ønsker å korrigere.

DEN ENE er at jeg skal ha sagt at Norge faktisk er i krig. Dette er feil og kan lett misforstås. Poenget mitt er at straffeprosessloven § 463 gir adgang til å bruke krigstidsbestemmelser selv om Norge ikke er i krig. Som kjent, deltar vi i en intern væpnet konflikt i Afghanistan, men Norge som stat er ikke i krig med noen. En annen sak er at det for soldatene på bakken neppe gjør noen merkbar forskjell om man bruker den ene eller den andre betegnelsen.

DEN ANDRE er at Dagbladet i lederen forutsetter at bruk av krigstidsbestemmelsene gir mindre åpenhet, rettssikkerhet, forutsigbarhet og innsyn enn de ordinære reglene. Dette er grepet helt ut av luften. Sakene vil normalt gå for åpne dører, med fritt forsvarervalg, fulle ankemuligheter osv. på samme måte som straffesaker ellers. Den viktigste forskjellen i denne dimensjonen er at det vil være meddomsrett i stedet for jury ved anke til lagmannsretten. Dette innebærer at lagmannsrettens dom vil ha begrunnelse, noe må anses som en fordel for rettssikkerheten. Sett fra soldatens synsvinkel, vil det nok også oppleves som en bedring av rettssikkerheten om han dømmes av sine likemenn (militære meddommere) enn av sivile som skal få seg forklart av et sakkyndig vitne hvordan det er å være soldat i Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAGBLADET SAVNER en drøfting av hva som gjør krigstidsbestemmelsene bedre egnet enn de sivile rettsreglene. Det kan jeg forstå, i og med at brevet av 4. juni hvor jeg tar opp saken er en kortfattet henvendelse til Justisdepartementet hvor jeg varsler at jeg kan komme tilbake med et begrunnet forslag.

Siden Dagbladet etterlyser det, la meg her bare nevne et par momenter i tillegg til det som allerede er nevnt. Etter fredstidsbestemmelsene er visse grove overtredelser av blant annet Genèvekonvensjonene tatt inn i straffeloven kapitel 16 som krigsforbrytelser. Mindre grove handlinger dekkes av militær straffelov og de mest bagatellmessige vil kunne bli håndtert ved disiplinær refselse. Dette innebærer at opptil tre forskjellige instanser kan være rette vedkommende til å etterforske og avgjøre sakene, noe som gir store muligheter for forvirring ettersom nye opplysninger kommer for dagen og saken viser seg å være grovere eller mindre alvorlig enn opprinnelig antatt. Krigstidsbestemmelsene vil forenkle dette og gi krigsadvokaten en nøkkelrolle.

ET ANNET MOMENT er ansvarliggjøring av sivile kontraktører som bistår militære avdelinger.
Dette har ikke vært noe problem for Norge fordi vi stort sett ikke har brukt slike, men dette kan tenkes å endre seg. Etter krigstidsbestemmelsene vil slike stå under det samme disiplinære og strafferettslige regime som soldatene, noe som gjør det lettere å følge opp eventuelle overtredelser de måtte gjøre seg skyldige i.

Krigstidsbestemmelsene er skrevet nettopp med tanke på væpnet konflikt, herunder å dekke opp for våre forpliktelser og gi sakene en god behandling. Velger vi å ikke bruke dem, velger vi den nest beste løsningen. Valget er politikernes ansvar.