SKADD: Ernest Hemingway havnet på sykeshus etter å ha blitt skadd på Italiafronten under første verdenskrig. Opplevelsen ble utgangspunkt for romanen Farvel til våpnene. Foto: The Ernest Hemingway Foundation of Oak Park
SKADD: Ernest Hemingway havnet på sykeshus etter å ha blitt skadd på Italiafronten under første verdenskrig. Opplevelsen ble utgangspunkt for romanen Farvel til våpnene. Foto: The Ernest Hemingway Foundation of Oak ParkVis mer

«Krig og undergang» med Celine og Hemingway

Kan vi vente en flom av bøker om første verdenskrig?

Kommentar

Ikke bare hyggelige ting skal minnes i 2014; slik som Grunnloven, jubileet for Dusteforbundets president og markeringen av Alf Prøysens fødsel. For hundre år siden i disse dager uttalte den norske statsministeren Gunnar Knudsen:
«For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år.»

28. juni ble keiser Franz Ferdinand drept i Sarajevo, og en måned seinere erklærte Østerrike-Ungarn Serbia krig. Den første verdenskrig var i gang.

Dette kommer sannsynligvis til å speile bokmarkedet, selv om krigen 1914—1918 er sjeldne å se i forhold til bøker om andre verdenskrig. Men Gyldendal har klart å unngå krigen mot nazistene når forlaget i disse dager utgir fire pocketutgaver under slagordet «krig og undergang». To av dem skildrer første verdenskrig. I fjor utga Gyldendal fire spesialdesignede romaner fra sin backlist under temaet kjærlighet.

Designfirmaet NODE har utført coverne på krigsbøkene. Fire forskjellige, skarpe dekkfarger er brukt over forside, rygg og bakside, dessuten på innsida, mens tittelen er trykt med tjukke versaler som dekker hele denne flaten. Man må altså åpne boka for å lese hva den heter, og tittelen er ikke trykt på ryggen. Etternavnet til forfatteren står øverst på forsida, og hver av dem er presentert i tekst og bilde på de to første sidene.

Originalt, fargerikt, fristende, informativt, og framfor alt: Begge disse fire binds seriene røper en omsorg for papirboka som ikke alltid er påfallende.

To av bøkene er skrevet av Ernest Hemingway; «Farvel til våpnene» og «Klokkene ringer for deg». Den første kommer i Herman Wildenveys fortsatt friske oversettelse fra Den Gule Serie i 1930, den andre i Dag Heyerdahl Larsens nyoversettelse fra 2007, som avløste Paul Gauguins fra 1946.

Dernest følger tsjekkeren Karel Capeks uhyggelige framtidsvisjon «Salmanderkrigen», utgitt i 1936, oversatt til norsk året etter av Dagny Gjerdrum. Boka er skrevet i skyggen av nazismen, to år før tyskerne marsjerte inn i Tsjekkoslovakia. Siste bok i kurven er Louis-Ferdinand Célines makeløse «Reisen til nattens ende» i Axel Amlies suverene språkdrakt.

«Farvel til våpnene» er en perfekt blanding av krig og kjærlighet. En betydelig mindre romantisk versjon av en soldatskjebne får vi i «Reisen til nattens ende», der hovedpersonen Bardamu nærmest tilfeldig havner i stridslinjen. Han skildrer sin soldatkarriere på en måte som peker fram mot Joseph Hellers svarthumoristiske «Catch 22», om andre verdenskrig.

Heller var for øvrig inspirert av «Den tapre soldat Svejk» av Karel Capeks landsmann  Jaroslav Hasek (som også bør nyutgis), og Céline var opptatt av landsmannen Henri Barbusses krigsroman «Le Feu» (1916). Den burde selvsagt vært oversatt til norsk for lengst.

Derimot er Ernst Jüngers klassiker «I en storm av stål» ute fra Spartacus, og Gyldendal har bebudet at Erik Maria Remarques «Intet nytt fra vestfronten» er ventet i løpet av året. Godt nytt fra Sehesteds plass. Men hva med Barbusse?! Kom igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.