Ny dynamikk: Somaliere blir registrert som flyktninger utenfor leiren Dadaab i Kenya. «Tørken og det faktum at al-Shabaab nå åpner for internasjonal nødhjelp i områder under deres kontroll kan bidra til å skape ny dynamikk i en fastlåst situasjon», skriver kronikkforfatterne. Foto: Rebecca Blackwell/AP/Scanpix
Ny dynamikk: Somaliere blir registrert som flyktninger utenfor leiren Dadaab i Kenya. «Tørken og det faktum at al-Shabaab nå åpner for internasjonal nødhjelp i områder under deres kontroll kan bidra til å skape ny dynamikk i en fastlåst situasjon», skriver kronikkforfatterne. Foto: Rebecca Blackwell/AP/ScanpixVis mer

Krig, pirater og tørke

Væpnede vakter på skip løser ikke piratproblemet. Tørkekatastrofen i Somalia kan bidra til en løsning på land.

Mens vi i Norge har diskutert pirater og spørsmålet om bevæpning av norske skip som seiler utenfor kysten av Somalia, går livet på land sin skjeve gang. Her er det ikke pirater man er opptatt av, men å overleve. Konflikten fortsetter, det er nå over 20 år siden landet hadde en fungerende stat, og som ikke det var nok, er Somalia nå rammet av den verste tørken denne delen av Afrika har sett på mange ti år. Folk er på flukt, og mange prøver desperat å selge det lille de måtte ha av kveg og eiendeler. Resultatet er at prisene faller, og salg av kveg og eiendeler er uansett ikke en bærekraftig overlevelsesstrategi. Tørken om har rammet Somalia og andre deler av Afrikas horn kommer imidlertid ikke uventet. Dette er noe man har visst om i lengre tid. Det som skjer er rett og slett beretningen om en varslet katastrofe.

De internasjonale varslingssystemene har faktisk fungert, problemet er bare at ingen har brydd seg selv om alarmen har gått for lenge siden. FN organisasjoner som Verdens matvareprogram og andre internasjonale bistandsorganisasjoner har siden tidlig i våres bedt det internasjonale samfunn om å tre til med matvarehjelp, siden man visste at tørken kom. For lite internasjonal assistanse har imidlertid kommet inn og folk må nok en gang prøve å overleve så godt de kan. Det være seg i Somalia eller i den store flyktningleiren Dadaab i Kenya.

Mer enn 1000 flyktninger ankommer Dadaab daglig på jakt etter mat, medisiner og helsetjenester. Leiren var opprinnelige beregnet på 90 000 flyktninger, men i dag regner man med at det kan være om lag 500 000 mennesker der. Dette er ikke lengre en velorganisert flyktningleir, men en kaotisk by som vokser hver eneste dag, uten at denne veksten følges opp av utbygging av helse- og sanitærtjenester og programmer for matvare utdeling. Resultatet er at hverdagen blir en innbitt kamp for å overleve hvor de svakeste som ofte er de minste barna med nødvendighet bukker under. Ingen vet med sikkerhet hvor høy barnedødeligheten nå er i denne leiren eller inne i Somalia, annet enn at antall barnegraver som rapporteres er alarmerende høyt.

Det må gjøres mer for flyktningene i Dadaab, men bedre og større innsatser må også rettes mot Somalia. Det kan ofte være langt mellom hver gang det kommer gode nyheter fra Somalia, men vi mener at det er positivt at den islamske al-Shabaab militsen som kontrollerer store deler av de sentrale og sørlige strøk av landet nå sier seg villig til å åpne områder under deres kontroll for nødhjelp. Al-Shabaab er i vesten mest kjent som en bevegelse som uttrykker støtte til al-Qaida og slåss for opprettelsen av en streng islamsk stat i Somalia. Dette er uten tvil en del av hva al-Shabaab er, men organisasjonen må også forstås ut fra den konteksten den springer ut fra: Et land uten en stat, hvor alle andre og mer sekulære forsøk på å samle landet har slått feil, og hvor mislykkede internasjonale intervensjoner har bidratt til å gi al-Shabaab legitimitet.

Al-Shabaab er imidlertid mindre enhetlig enn hva man kan få inntrykk av ved første øyekast. Det finnes ulike meninger og fraksjoner under al-Shabaab-banneret. Noen er overbeviste tilhengere av al-Qaedas internasjonale agenda, andre er mer nasjonalistisk orienterte, mens andre igjen slåss for al-Shabaab, da de framstår som det eneste alternativet som står igjen. Tørken og det faktum at al-Shabaab nå åpner for internasjonal nødhjelp i områder under deres kontroll kan bidra til å skape ny dynamikk i en fastlåst situasjon.

Det finnes derfor et humanitært og politisk handlingsrom som kan benyttes hvis det er tilstrekkelig politisk vilje og mot i det internasjonale samfunn. Dette kan benyttes overfor al-Shabaab, men også overfor den somaliske overgangsregjeringen. Sistnevnte har til nå ikke gjort mye annet enn å drikke te og drive politisk renkespill i Mogadishu. Spørsmålet er om tørkekatastrofen kan brukes til å skape en annen politisk dynamikk som tvinger den til å ta ansvar for befolkningen.

Det faktum at al-Shabaab nå åpner for nødhjelp i områdene de kontrollerer gjør denne problemstillingen enda mer aktuell. Somalia-debatten i Norge har stort sett dreid seg om pirater de siste åra. Det er forståelig. Norge er fremdeles en sjøfartsnasjon, og vi har ingen problemer med å forstå at redere som har skip som ferdes langs denne kysten ønsker å gjøre hva de kan for å beskytte skip og mannskap. Men når det er sagt, så mener vi også at ingen varig løsning på piratproblemet kan finnes til sjøs. Det må søkes på land.

Spørsmålet er om nye, og bedre og mer effektive hjelpeinnsatser som er tilpasset den somaliske konteksten også bør sees i en slik sammenheng. Piratvirksomheten vil ikke ta slutt før nye statsstrukturer vokser fram i Somalia. Hvorvidt det er væpnede vakter på norske skip eller ikke spiller i så måte ingen rolle. Vi må se mot land også for å finne løsninger til sjøs, og enten det gjelder tørken, flyktningene, al-Shabaab eller piratene så er de alle en del av det sammensatte og komplekse somaliske problemet.

Det vi må lete etter er virkemidler som kan brukes og lokale posisjoner disse kan knyttes til. Hvem og hva det er bør spille mindre rolle, så lenge de kan bidra til å redde liv og etablere større grad av stabilitet. Det vil være til nytte for det somaliske folket, for nabolandene, og for det internasjonale samfunn, rederinæringen inkludert. Det Somalia trenger er derfor vilje til å handle, kombinert med politisk mot basert på strategier som kombinerer realisme og pragmatisme. Strategier som retter seg mot det som fungerer, for det er ting som fungerer i Somalia, hvis ikke ville ikke folk ha overlevd mer enn 20 år i et land uten en stat.