Krig uten helter

«Lang november i Madrid» er en besettende skildring av forholdene i borgerkrigens Madrid i november 1936. Den spanske borgerkrigen er fra et litterært synspunkt en arena for heftig og varig skrivekunst.

André Malraux, Ernest Hemingway og Georges Orwell er bare noen av de berømthetene som risset varige litterære spor i kjølvannet av krigen. Vår egen Nordahl Grieg skrev «Spansk sommer», Dagblad-journalisten Lise Lindbæk sin ypperlige reportasjebok «Bataljon Thählemann». I seinere år har Jan Jakob Tønseths roman «Hilmar Iversens ensomhet» festnet seg som et norsk tilskudd til den litterære refleksjonen omkring heroismen og ideologien som borgerkrigen skapte.

Avansert

Spanske forfattere har i generasjonen etter 1950 gitt mange betydelige bidrag. Nå foreligger Juan Eduardo Zzqigas noveller «Lang november i Madrid». Den ble først utgitt i 1980, og skildrer forholdene i borgerkrigens Madrid i november 1936, sett fra den republikanske siden av fronten.

Zzqigas bok er renset for ideologi, politisk budskap og refleksjon om sosialismens framtid og nederlag. Litterært sett er den avansert. I en impresjonistisk preget flytende og sammenfattende stil glir ofte ulike fortellerstemmer over i hverandre. Av og til vet fortelleren mindre enn leseren, og blir enda mer overrasket enn henne når sannheten åpenbarer seg.

Håpløshet

Alle novellene har en undertone av tristhet, heftighet og håpløshet - av melankoli og grå hverdag - men først og fremst av det gåtefulle, uforståelige. Dimensjonene blir forrykket, det åpnes rom for det irrasjonelle, den uventede og meningsløse død er bare indirekte relatert til krigens metafysikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigen skaper heller ikke helter. I novellen «November, moren, 1936» forsterkes inntrykket av den golde materialismen hos de tre forretningsbrødrene, som kommer til leiegården der moren bor for å forestå oppgjøret etter faren - og som ser på borgerkrigen som et kjedelig avbrudd i deres bestrebelser etter å omskape sine lyster til virkelighet. Bare den yngste makter å se gjennom nåtida og bort fra framtida, og leve seg tilbake til barndomsårene og den ømheten og ensomheten han opplevde i samklang med moren.

Seksualitet

Menneskene er innkapslet i et panser, og krigen formår ikke å bryte panseret. Derimot kan den frigjøre sensualiteten og det fysiske begjæret, og mange av novellene handler da også om en rensende seksualitet på randen av død. I «Skyer av støv og røyk» er det soldaten som føler begjær overfor den hatefulle og foraktende kvinnen han hjelper gjennom bomberegnet. Også her er konklusjonen at «krigens grunnleggende årsak er enkelte menneskers griskhet». Og «når mange hender griper om geværene, bøyer like mange seg over smykker og pengesedler».

Sluttnovellen i samlingen, «Troskap», er et slags crescendo over meningsløsheten, og handler om den frivillige død, soldaten som velger en falsk identitet fordi lojaliteten er viktigere enn livet. Eller fordi angsten, lidelsen og absurditeten er det menneskelige lodd man må velge. Ved siden av temaets alvor fengsler dette verket gjennom et sobert språk, tett innvevd av bilder, refleksjoner og skiftende synsvinkler, vakkert oversatt av Christian Rugstad.