Krig uten mening

Ingen vet hvorfor A-gjengen kriger med B-gjengen.

Gjengene legger skylda på hverandre, men klarer faktisk ikke å forklare hvorfor de så inderlig hater hverandre. «Ære og respekt og vår pakistanske kultur.» Slik prøver gjengene å bortforklare den absurde bandekrigen.

DRAPET PÅ TØYEN var uunngåelig, og måtte komme. I flere år har alle som har hatt den minste kunnskap om innvandrergjengene i Oslo forstått at det bare var et tidsspørsmål før en eller annen ville bli drept.

Fram til mandag kveld hadde det rent blod i Oslos gater, etter både skytesår og knivstikk. Ved 19.30-tida mandag størknet blodet. En ung nygift pakistaner, som om noen måneder skulle bli far for første gang, ble skutt ned og drept på åpen gate.

Uansett hva politiet nå gjør, er det all grunn til å frykte at likvideringen på parkeringsplassen i Kolstadgata på Tøyen mandag kveld ikke blir det siste drapet i krigen mellom de to pakistanske innvandrergjengene.

At det ble en 27 år gammel pakistansk drosjeeier var trolig en tilfeldighet.

Det kunne like gjerne vært blodet til en i B-gjengen, eller en av gutta i A-gjengen. Ifølge politiet var drosjesjåføren sympatisør med A-gjengen. To sentrale medlemmer i A-gjengen hevder derimot at drosjesjåføren bare var en venn, ikke en sympatisør.

Men det kunne like gjerne vært en helt tilfeldig herr Hansen eller fru Olsen, som mandag kveld var feil person på feil sted til feil tid.

TOTALT UFORSTÅELIG for absolutt alle er krigen som nå utspiller seg i Oslos gater. Ikke bare «hvermannsen», men også politi og forskere har vondt for å forstå hva gjengene egentlig kriger om.

De siste åra har Dagbladet møtt lederne i begge gjengene en rekke ganger.

De har faktisk flere likheter enn forskjeller. De er unge menn av pakistansk opprinnelse som er på kant med det norske samfunnets normer.

Det er i og for seg ikke overraskende. Men når ingen av dem faktisk greier å forklare hvorfor de er så forbannet på hverandre, og hvorfor de prøver å drepe hverandre, blir det rett og slett for dumt.

I Oslo er situasjonen i dag slik at A-gjengen - med sympatisører - kan stable 50- 60 menn på beina. B-gjengen har en hard kjerne på 8- 9 menn, men kniper det, kan de samle sammen rundt 80 venner.

TO AV DE SENTRALE mennene i Young Guns - den eldste pakistanske gjengen i Oslo, som samtidig styrer A-gjengen - sa det slik da de møtte Dagbladet i går:

- Det er politiets skyld! Hadde de tatt B-gjengen for det de har gjort, ville dette ikke skjedd, sier mennene.

For en snau måned siden sto lederne i B-gjengen fram i Dagbladet og hevdet:

- Det er politiets skyld! Politiet lar A-gjengen trakassere oss. Vi krever politibeskyttelse.

Uansett hvilken gjeng en snakker med, kommer det samme svaret:

«De andre har banka opp lillebroren min. Derfor må vi ordne opp.»

Mens nordmenn flest har et søskenbarn på Gjøvik, har alle gjengmedlemmene en lillebror som har fått juling. Og når mentaliteten er øye for øye, tann for tann, er det nødt til å gå galt.

Det er mer som er forunderlig: Når kriminalsjef Roger Andresen ved Oslo politidistrikt går ut og oppfordrer de muslimske miljøene i Norge til å ta affære, får han til svar at det er politiets og ikke moskeenes oppgave å holde orden.

Talsmenn for de forskjellige pakistanske miljøene glemmer at alle innvandrere lider fordi noen få unge pakistanske kriminelle herjer. Innvandrermiljøene har i dag en enestående mulighet til å handle, men det ser foreløpig - kanskje ikke helt overraskende - ut til at de velger å tie.

KRIMINELLE GJENGER herjer i Oslos gater i år 2001. I utgangspunktet er gjengene ikke farlige for folk flest. Hittil har de stukket kniver i hverandre. I begynnelsen skjøt de heller ikke mot hverandre, men avfyrte skuddsalver i lufta og skjøt med maskinpistoler i bakken for å skremme. Først de siste månedene har det gått virkelig galt.

Nå skyter de for å drepe hverandre.

Det merkelige med gjengfenomenet er at mange av dem som nå slåss med hverandre, og lar et uuttømmelig hat lyse mot fiendegjengen, egentlig er gamle venner. Mange er vokst opp sammen og har lekt i sandkassa sammen. Nå hater de hverandre.

Egentlig er det ikke store forskjellen på A-gjengen og B-gjengen. Ifølge politiets etterretningssystem er gjengene en viktig del av den organiserte kriminaliteten i Norge.

Politiet har hevdet at gjengene selger alt fra motedopet ecstasy til heroin, og at gjengene har mer enn én finger involvert i narkotikatrafikken.

Andre kjennere av miljøet mener derimot at gjengene er en måte å tøffe seg på. Og at samholdet er en måte å få en etterlengtet respekt på.

Det er ingen nasjonal hemmelighet at gjengene tjener penger på torpedovirksomhet og innkreving av beskyttelsespenger. Penger som blir brukt på blant annet dyre biler, tjukke gull-lenker og moteklær. Materielle ting som gir status.

Gjengene har på hver sin måte kontakter med andre kriminelle miljøer - både norske og andre etniske grupper. Nære kontakter med både MC-kriminelle og andre som lever av organisert kriminalitet.

ET BRORSKAP blant dem som faller utenfor samfunnets vanlige normer, er en dekkende beskrivelse av gjengene.

En bror kan være minst tre ting i gjengene. En kjødelig bror er én variant, en valgt bror er en i samme gjeng. En tredje bror er en kamerat i en annen etnisk gruppe.

Skulle noe skje med en kjødelig bror, må familiens ære og respekt gjenopprettes. Og da er et liv et liv. Som et av medlemmene i Young Guns sa det i går:

- Drosjesjåføren som ble skutt har en kone, og de ventet et barn. Han som skjøt har ødelagt tre liv. Men det er ikke vi i Young Guns eller A-gjengen som eventuelt skal hevne det. Det må familien til drosjesjåføren bestemme. Men hadde det vært min familie, vet jeg hva som hadde skjedd.

Skulle derimot noe skje med et medlem av en annen etnisk gruppe som gjengene har et godt forhold til, viser man respekt.

Hadde det vært et fullverdig medlem av A-gjengen som hadde blitt skutt ned og drept, ville det blitt krig. Da ville det ikke blitt fred i Oslos gater før den ene gjengen var knust.

Egentlig handler bandekrigen i Oslo om ingenting, selv om gjengene prøver å forklare det med ære og respekt. Samtidig som de viser til at de som unge pakistanske menn i Norge har en annen kultur - en pakistansk kulturarv.

- For å være helt ærlig, så skjønner vi ikke sjøl hva som nå skjer, sier en av lederne i Young Guns.