KOMMENTARER

Krig ved stedfortreder

For hver dag som går får syrerne selv mindre og mindre kontroll over den borgerkrigen de er involvert i, skriver Jan-Erik Smilden.

SYRIA-KRIGEN: En økt brutalisering har hittil  kostet over 80 000 mennesker livet. Utenverdenen er blitt kritisert for ikke å ha stanset blodbadet, men burde like gjerne fordømmes for å la egne interesser gå foran syrernes. Foto:  AFP / NTB Scanpix
SYRIA-KRIGEN: En økt brutalisering har hittil kostet over 80 000 mennesker livet. Utenverdenen er blitt kritisert for ikke å ha stanset blodbadet, men burde like gjerne fordømmes for å la egne interesser gå foran syrernes. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

USA RUSSLAND, EU, Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar, Iran, Israel, den libanesiske Hizbollah-militsen og utenlandske al-Qaida-tilknyttede grupper: Alle er de involvert i den syriske borgerkrigen — ut fra forskjellige mål og interesser. Det begynte med demonstrasjoner mot diktaturet til Bashar Assad for over to år siden og utviklet seg til en væpnet konflikt, der stadig flere land blandet seg inn og sendte våpen, først og fremst til opprørerne, men også til Assad-regimet. Det førte til en økt brutalisering som hittil har kostet over 80 000 mennesker livet. Utenverdenen er blitt kritisert for ikke å ha stanset blodbadet, men burde like gjerne fordømmes for å la egne interesser gå foran syrernes.

LA OSS BEGYNNE på det storpolitiske plan. Russland støtter sin mangeårige allierte, Bashar Assad, både på grunn av maktinnflytelse i Midtøsten, men også fordi landet har en strategisk viktig flåtebase i Syria. USA ønsker regimeskifte for å få en vennligsinnet regjering i Damaskus, men også med håpet om at et nytt styre vil være til fordel for Israel. Og ikke minst: Washington trenger allierte i en araberverden der mange land er blitt stadig mer kritiske til verdens eneste supermakt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer