Krigen hos Disney

Solid og spennende om alt du ikke visste om Onkel Skrue og vennene hans.

BOK: «Det var en gang at én mann styrte over Amerikas største underholdningskonsern. Dette er den hittil ukjente fortellingen om hans triumfer og fiaskoer, og om opprøret som nesten kostet ham hans kongedømme.» Med slik Disney-aktig eventyrpastisj lanseres den tidligere Pulitzer-prisvinneren James B. Stewarts bok om de siste års krigføring innad i Disney-konsernet.

Tenk om!

James B. Stewarts skriver i en sjanger man godt kunne sett mer av her til lands, etter hvert som sjefene over alle sjefer blir stadig mer eneveldige og grådige. Og - etter hvert som fokuset på merkevarebygging og omdømme fører til at informasjonen spinnes på stadig mer kreativt vis.Foreløpig må vi kanskje forsone oss med at alt er større annetsteds. I Amerika er våre fiksjoner allerede blitt virkelighet - og faksjon. Men tenk deg nå at en tidligere fisker fra Nordvestlandet skulle ha kjøpt opp TV 2, deretter sikret seg Aschehoug og plukket med seg Norsk Film. Før han selv overtok lørdagsunderholdningen på sin tv-kanal, mens han la ned veto mot kritiske filmer om Molde og moldensere. Alt sammen mens han tok ut store personlige gevinster, og forsvarte sitt personlige renommé i rettssalene. Da er man i Disney-terreng. Aldeles umulig her til lands, selvsagt, men kanskje verdt et litterært eksperiment.

Stjernegalleri

Disney War er en fortelling om rå energi og kreativitet, om stor vilje til makt og tilsvarende tro på økonomiske insentiver. Her er det lite av det man konvensjonelt vil forbinde med mellommenneskelig varme. Hund spiser hund, som det heter på verdensspråket. Eller, på mer disneysk: I slikt selskap ville Bambi raskt endt opp med brun saus.Mest handler det om Disney-konsernets mektige toppsjef Michael Eisner. Men de som følger med i amerikansk showbiz, vil også kunne nikke anerkjennende til resten av rollegalleriet, som Jeffrey Katzenberg, Steve Jobs, Michael Ovitz og Weinstein-brødrene. Hollywoods største tv- og filmstjerner stiller dessuten villig opp som statister. Konflikten i Disney-selskapet er fortellingens omdreiningspunkt. Den ble offentlig kjent i august 2002. Så, fra november 2003, ble det åpen krig. Da forlot to av Eisners mektigste styremedlemmer, Stanley Gold og Roy E. Disney, sine stillinger. Roy er Walts nevø og var den siste forbindelsen til Disney-familien i selskapets toppledelse. Sammen begynte opprørerne SaveDisney.com, og en storaksjon blant småaksjonærer.Ingen må tro at Stewart har skrevet en Mikke Mus-versjon av Disneys nyere historie. Den 573 sider lange Disney War er en både grundig og balansert dokumentarfortelling. Her gjengis spillet - både på og ikke minst bak scenen.Tidvis kan man sjeneres av Stewarts autoritære rekonstruksjoner av samtalene mellom aktørene. Det bygges på møtereferater, korrespondanse og intervjuer med diverse involverte. Men Stewart viser ingen tegn til subjektivitet, nøling eller usikkerhet i gjengivelsen. Slike sterke grep gir en god fortelling, men den gode fortelling kan også være ond - om ikke annet gjennom sine utelatelser. Til gjengjeld er kildetilfanget eventyrlig. Dommerne i flere av de store rettstvistene mellom Eisner og hans tidligere undersåtter, har nemlig gitt Stewart tilgang til mange hemmeligheter fra Disney-selskapets indre liv. Slikt blir det usedvanlig bramfri bedriftshistorie av. En toppleder som har lagt ned veto mot å distribuere Michael Moores Bush-kritiske «Fahrenheit 9/11», og som forsøkte å stoppe Disney-eide ABC i å dekke nyheten om at Disneyland var terrormål, sliter nå antakelig i sine siste hårstrå.

Ambisiøst

Stewart kunne riktignok foretatt en mer dyptloddende kritikk av Disney-selskapets verdier, både de gamle og de nye. Men uansett er dette undersøkende næringslivsjournalistikk av det mest ambisiøse slaget. Boka kan trygt anbefales både kapitalismekritikere og næringslivsfolk. Til tider framstår kapitalismen som lett invertert stalinisme. På tross av aksjonæropprør, massiv kritikk og skandalebonuser i størrelsesorden 40 millioner dollar (i nedgangstider, selvsagt), blir Eisner og hans styre sittende - som et Andebys svar på politbyrået. Men følg med videre: Klarer Disney å skape sin sedvanlige lykkelige slutt?

Liv og lære

Disney-konsernets store visjon, slik den kommer til uttrykk i selskapets merkeplattform, er «Making people happy!». Og hvem vil vel være en gledesdreper? Men så var det dette med liv og lære, da. Gode, gamle Roy Disney får atskillig av min sympati. Den som kan sin engelsk, vil sette pris på denne ualminnelige globaliseringskritikerens evne til ordspill: «Branding er for kveg».