Afghanistan

Krigen i Afghanistan kan ikke vinnes

Det meste går galt i Afghanistan. Likevel fortsetter Norge å sende styrker til det krigsherjede landet.

Kommentar

Aldri har rapportene fra Afghanistan vært så dystre. Krigen mot Taliban og andre opprørs- og terrorgrupper er inne i sitt sekstende år. Ingen militære eller politiske mål er nådd. Taliban rykker fram over alt og kontrollerer mer land enn noen gang siden 2001. Staten er gjennomkorrupt og mangler troverdige institusjoner. Dens sikkerhetsstyrker klarer ikke demme opp for fienden. Økonomien er i fall, men narkotikaproduksjonen øker kraftig. Afghanistan er i ferd med å bli en narkostat.

Etter å ha prøvd ulike militære og sivile strategier, kommer USA og dets allierte ingen vei i Afghanistan. Det begynner også å synke inn blant amerikanske politikere, diplomater og offiserer. Den tidligere USA-ambassadøren i Kabul, James Dobbins, sier det slik: «Dessverre handler dette ikke om å vinne eller tape. Det første alternativet er ikke oppnåelig i overskuelig framtid. Det er et valg mellom å tape eller ikke tape». Den republikanske senatoren John McCain uttalte nylig at USA ikke har noen strategi for å komme ut av dødvannet og oppnå seier. Også USAs utenriksminister, generalen James Mattis, har innrømmet at USA «ikke vinner», og har lovet enda en ny strategi i Afghanistan.

Her kommer Norge inn. USA skal forsterke sin kampkraft med 4000 soldater, og NATO ba nylig medlemslandene om å opprettholde og om mulig også styrke sin deltakelse. Regjeringen har så langt vedtatt å beholde det norske bidraget ut 2018. Norge har i dag 50 soldater i Afghanistan som lærer opp og kjemper side om side med afghanske styrker. Noen dager etter regjeringens beslutning gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ut med ønsker om at Norge bidrar mer i alliansens utenlandsoperasjoner. Ifølge NRK uttalte kilder i forsvaret at Nato ønsker norske soldater til operasjoner både i Afghanistan og Øst-Europa. Birgitte Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet, har uttalt til NTB at Norge ikke vil sende flere soldater til Afghanistan nå, men at man seinere vil vurdere om det er behov for å utvide støtten ytterligere.

Alt dette tyder på at Norge vil delta i krigen i mange år framover. Ulike analytikere tror krigen vil fortsette langt inn på 2020-tallet. Norsk deltakelse skjer på tross av de nedslående konklusjonene i det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget som i fjor slo fast at den norske innsatsen i Afghanistan hadde gitt få resultater, annet enn at Norge framsto som en god alliert med USA og Nato. Nærmere 10 000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. Ti norske soldater mistet livet under tjeneste i landet. Siden 2001 har Norge brukt over 20 milliarder kroner på bistand og militær innsats i Afghanistan.

Økt sikkerhet for befolkningen og sosial og økonomisk utvikling var blant målene for den norske Afghanistan-politikken. Det er det lite igjen av. Norske styrker hadde ansvar for provinsen Faryab fra 2004 til 2012. Store områder er i dag kontrollert av Taliban og provinsen er en av de mest usikre i landet. Det inngår i et større bilde. Ifølge en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet til Kongressen, er det afghanske regimet under konstant trussel fra mer enn 20 opprørs- og terrorgrupper, herunder Taliban, Haqqani-nettverket, IS og al-Qaida. Det blir kalt den tetteste konsentrasjonen av ekstremist- og terrorgrupper i verden.

Det er pøst milliarder inn i sosiale og økonomiske prosjekter, men lite har vært bærekraftig. De siste årene – med nedgang i den sivile bistanden – har fattigdom og arbeidsløshet økt betydelig. Til gjengjeld er opiumsproduksjonen i full blomst. Den økte med over 40 prosent i fjor, og det finnes ikke lenger noen tiltak mot narkotikaøkonomien som har virkning. En svak og korrupt stat med pågående krig og en voksende narkotikaøkonomi, er selve oppskriften på en kommende kollaps. Oppdemming av Taliban, eller noen taktiske militære seire, kan ikke endre dette. Det finnes ingen bærekraftig strategi for en vellykket utmarsj fra Afghanistan.

Det vil ikke ha noen betydning for det norske militære bidraget i landet. Både den forrige og den nåværende regjeringen har hatt liten interesse for livene til folkene som bor i Afghanistan. Vår egeninteresse som lydig alliert av USA er det som teller. Fordi førstelinjen i forsvaret av Finnmark går i Kabul. Tro det den som vil.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook