DEMONSTRERER: Tyrkere er samlet utenfor den saudi-arabiske ambassaden i Istanbul og krever svar på hva som har skjedd med journalisten Jamal Khashoggi, som forsvant etter et besøk i ambassaden i forrige uke. Foto: NTB Scanpix
DEMONSTRERER: Tyrkere er samlet utenfor den saudi-arabiske ambassaden i Istanbul og krever svar på hva som har skjedd med journalisten Jamal Khashoggi, som forsvant etter et besøk i ambassaden i forrige uke. Foto: NTB ScanpixVis mer

Pressefrihet:

Krigen mot journalister

Urettmessige angrep – eller direkte overgrep – handler om mer enn en yrkesgruppes liv, helse eller levebrød. På spill står hele grunnlaget for en opplyst og fri offentlig debatt.

Meninger

Drap, bortføring og fengsling av journalister er økende. Akkurat nå rettes oppmerksomheten mot to kritiske journalister: Jamal Khashoggi fra Saudi-Arabia og Viktoria Marinova fra Bulgaria. Den første er forsvunnet under merkelige omstendigheter, den andre ble voldtatt og drept. Det endelige utfallet av disse sakene kjenner vi ikke. Statistikken fra Reporters Without Borders er derimot sikker: Hittil i år er 71 journalister og medhjelpere drept, og 312 sitter fengslet.

Jamal Khashoggi, en 59 år gammel journalist, kommentator og regimekritiker fra Saudi-Arabia, forsvant etter å ha gått inn i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i Tyrkia 2. oktober. Tyrkiske myndigheter mener han aldri forlot konsulatet, og anonyme tjenestemenn har uttalt at Khashoggi ble drept inne i konsulatet. Som skribent har han vært tydelig kritisk mot regimet i Saudi-Arabia og landets hersker, kronprins Mohammed bin Salman. Både FN, EU, USA, Frankrike og Storbritannia krever at Saudi-Arabia svarer på hva som har skjedd med Khashoggi.

Viktoria Marinova ledet et bulgarsk TV-program som i forrige uke la fram opplysninger om mulig misbruk av EU-midler. Hun ble funnet voldtatt og kvalt sist lørdag. Bulgarias riksadvokat opplyste onsdag at en bulgarsk statsborger er pågrepet i Tyskland, og at bevisene så langt tyder på at det var et spontant, ikke et planlagt, angrep. EU-kommisjonen krever at det blir avklart om drapet har noen sammenheng med Marinovas arbeid som journalist.

Hvert år publiserer den internasjonale journalistorganisasjonen Reporters Without Borders en indeks som viser hvordan det står til med pressefriheten i 180 land. Indeksen for 2018 viser en voksende fiendtlighet overfor journalister og media som åpenlyst blir oppmuntret av politiske ledere. Det mest påfallende er at også demokratisk valgte ledere ikke lenger ser på mediene som en sentral del av demokratiet, men som motstandere de forakter og motarbeider. Tendensen ledes av USAs president Donald Trump som har utropt journalistene til «fiender av folket». Han følges opp av politiske ledere over hele verden, også i Europa.

Vi står overfor et fenomen som strekker seg lengre enn sunn skepsis og kritikk av medier og journalister. Urettmessige angrep – eller direkte overgrep – handler om mer enn en yrkesgruppes liv, helse eller levebrød. På spill står hele grunnlaget for en opplyst og fri offentlig debatt.