MOBILISERER MOT ABORT:  Abortmotstandere i demonstrasjon foran USAs høyesterett i Washington DC i forrige uke. Republikanerne går til nytt angrep på de amerkanske abortlovene. Foto: EPA / NTB Scanpix
MOBILISERER MOT ABORT: Abortmotstandere i demonstrasjon foran USAs høyesterett i Washington DC i forrige uke. Republikanerne går til nytt angrep på de amerkanske abortlovene. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Krigen mot kvinnene

Republikanerne går til nytt angrep på selvbestemt abort og prevensjon. Det kan gi demokratene solid ammunisjon i høstens valg.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): I fjor kom rapporten fra republikanernes egen havarikommisjon etter nederlaget i presidentvalget. Konklusjonen var krystallklar. Skulle de vinne framtidige valg, måtte de i langt større grad appellere til kvinner og unge velgere. Men partiet rives i en identitetskrise mellom den ytterliggående høyresiden og mer moderate krefter. Sist onsdag, under vintermøtet i nasjonalkomiteen, vant høyrekreftene en viktig seier. De krever at alle partiets kandidater i mellomvalget i november skal snakke høyt og tydelig imot selvbestemt abort.

Tonen ble satt allerede i forkant. Hele arrangementet ble utsatt i flere timer slik at de som ønsket det, først kunne delta i «Marsjen for liv» - den årlige antiabortdemonstrasjonen i Washington DC. Da møtet endelig kom i gang, gikk tidligere guvernør, pastor og erkekonservativ presidentkandidat, Mike Huckabee, på talerstolen og stjal overskriftene. - Demokratene forteller kvinner at de er hjelpeløse uten at «Uncle Sugar» (myndighetene journ.anm.) kommer inn og gir dem en resept hver måned på prevensjon fordi de ikke kan kontrollere sine libidoer eller sine reproduksjonssystemer uten hjelp fra myndighetene, sa han i en tale som skulle handle om hvordan republikanerne er «kvinnens venn». Sett med norske øyne er det noen ganger vanskelig å forstå hvilken planet disse dypt religiøse, middelaldrende mennene, som utgjør republikanernes elitesoldater i krigen mot abort og prevensjon, befinner seg på. De kan få hjemlige tilhengere av den såkalte reservasjonsretten til å framstå som ultraprogressive feminister.

Som så ofte før har republikanernes høyrefløy gjort abort og prevensjon til et hett tema selv om det nå er 41 år siden høyesterett konkluderte med at det er en rettighet for alle amerikanske kvinner. For republikanerne er dette gode saker for å bygge opp entusiasme blant de sosialt konservative kjernevelgerne. Men nå kan også demokratene ha skjønt hvordan de kan utnytte situasjonen til sin fordel. Mange moderate og kvinnelige sentrumsvelgere er nemlig ikke begeistret for hvordan republikanske politikere brutalt unyansert og ufølsomt tramper rundt i viktige sosiale spørsmål. Ved forrige presidentvalg vant president Barack Obama blant kvinnelige velgere med 12 prosentpoeng over republikanske Mitt Romney. Dersom republikanerne nok en gang kjører fram abortsaken, kan det forsterke flukten av moderate, unge og kvinnelige velgere fra partiet.

På delstatsnivå, hvor høstens valg foregår, er abortkampen på ingen måte over. Tvert imot er den trappet opp. I 22 stater ble det fra 2011 til 2013 innført 70 restriksjoner på kvinners rett til selvbestemt abort. Det er flere enn i hele det foregående tiåret, ifølge Guttmacher Institute. Lenge har republikanerne vært på offensiven. Som i Mississippi. Delstaten har den største andelen tenåringsmødre i hele USA og samtidig noen av landets strengeste abortlover. Men snart kan det være kroken på døra for den eneste gjenværende abortklinikken, dersom guvernør Phil Bryant får det som han vil. I Colorado slåss den demokratiske senatoren Mark Udall i motbakke. I høstens valg må velgerne der også ta stilling til et forslag fra Udalls konservative motstandere. De ønsker å endre delstatsgrunnloven slik at den gir juridisk beskyttelse for fostre. I Oregon må den demokratiske senatoren Jeff Merkley slåss mot et konservativt lovforslag som innebærer at statlige midler ikke skal kunne brukes på abort med mindre helsa til den gravide er i alvorlig fare.

Samtidig har demokratene flere steder endelig begynt å skjønne at forsvar av retten til selvbestemt abort og prevensjon kan være en vinnersak for dem. Valgundersøkelser viser for eksempel at abortspørsmålet var sentralt da den demokratiske guvernørkandidaten vant hårfint i Virginia i fjor høst.
I Nord-Carolina planlegger nå den demokratiske senatoren Kay Hagan og hennes allierte på liknende vis å gjøre kampen mot republikanernes vedtatte abortrestriksjoner til valgkampsak.

Liberale i USA omtaler ofte republikanernes angrep som «krigen mot kvinner». Lenge har republikanerne kunnet stole på slike sosiale spørsmål for å vinne valg.
Men amerikanske holdninger er i endring, og det er flere tegn til at store demografiske endringer trekker landet i mer liberal retning. For republikanerne, som desperat trenger kvinnelige og unge velgere, kan det derfor vise seg å være en gedigen bommert å rette skytset mot kvinners underliv.