Ruspolitikk i endring:

Krigen mot narkotika er feilslått. Er norske politikere i gang med fredsforhandlingene?

Tid for fredspipe.

Kommentar

260 overdosedødsfall i året. Tallet har ligget ganske stabilt i Norge, men skaper forholdsvis lite anskrik - og enda midre endring i praktisk politikk. Se for deg at politikerne hadde hatt en like tilbakelent holdning til dødsofre i trafikken. Bedre veier og bredere veiskuldre? Nei, det er som å oppfordre til høyere fart.

Men ting er i endring. «Rus og psykiatri» er blitt politiske honnørord som Erna Solberg strør om seg når det nærmer seg valgkamp. På debattsider, og nå seinest i gårsdagens utgave av NRKs «Folkeopplysningen», er kravet om en ny ruspolitikk blitt stuerein tematikk. Hvordan vi forholder oss til narkotika og de som sliter med avhengighet, seiler opp som en av de nye sosialpolitiske kampsakene. Det engasjerer bredt.

Les også: Hei, jeg heter Sturla og jeg er rusavhengig

Velviljen blant politikerne har likevel så langt vært begrenset. Ny forskning og alternativ tilnærming er blitt stanset av statens jernhånd, eller skal vi si konservative holdninger i de politiske partiene. «Nei, vi kan ikke dele ut gratis heroin til de tyngste brukerne», «nei vi kan ikke la fastleger ta ansvar for utdeling av metadon», og for all del: «vi kan ikke la heroinavhengige røyke stoffet i sprøyterommene».

Det som kan hjelpe blir avvist, på grunn av en udefinert frykt for signaleffekten.

I ord har «skadereduksjon» erstattet gamledagers «nulltoleranse», men i praksis er lite gjort. Nå er imidlertid også de politiske partiene på glid. Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i fjor at helsevesenet må tilby heroinassistert behandling til de tyngste brukerne, og i går presenterte Høyre samme forslag i sitt utkast til nytt partiprogram.

Heroinassistert behandling vil være et tilbud som gjelder noen ytterst få, de som ikke lykkes med annen type behandling. Men for den gruppen kan det være forskjellen på liv og død. Sveits, som innførte dette på midten av nittitallet, så en jevn nedgang i antall overdoseofre i årene etter.

Å gi slipp på fordommene redder liv.

Høyres programkomité foreslår også å gi fastleger rett til å dele ut metadon, subutex og andre preparater til rusavhengige. Det vil gjøre LAR-programmet mindre stivbeint, og hverdagen enklere for brukerne. Noen ser på det som å gi opp, andre innser at det er måten vi må forholde oss til avhengighet på - som en sykdom legene må få tillitt til å være med å behandle.

Det er ingen grunn til å ta gledene på forskudd. Forslagene vil møte motbør. Det er dissens i programkomiteen til Høyre om begge de nye punktene om ny narkotikapolitikk. Helseminister Bent Høie (H) sa tidligere i år nei til Oslo kommunes søknad om å starte en prøveordning med heroinassistert behandling. Han er også lidenskapelig motstander av heroinrøyking på sprøyterom. Det er ikke gitt at liberaliseringslinja vinner fram når partiet skal vedta sin politikk.

Når et konservativt folkeparti som Høyre beveger på seg i narkotikapolitikken, er det likevel en klar tendens i tida. Og går vi til partiet Venstre, finner vi den virkelig spennende ruspolitikken. I tillegg til å mønstre en rekke ambisiøse tiltak for behandling og oppfølging av rusproblemer og avhengighet, nærmer de seg den virkelige kjernen: et oppgjør med kriminalisering av avhengighet. De foreslår den portugisiske tilnærmingen, som kort sagt består i å slutte å straffeforfølge syke mennesker. Venstre vil i tillegg utrede alternative måter å regulere rusmiddel som i dag er forbudt, og ha en gjennomgang av kostnadene og konsekvensene av dagens politikk. Det er fornuftig, og vil gi mer fakta på bordet.

Venstres hovedpoeng er likevel at rus er farlig, og at folk må få rask og effektiv hjelp. Det er viktig, for tilhengere av liberalisering møter ofte mistro og anklager om uansvarlighet. Det er tvert om: tilfellet Portugal viser blant annet at narkotikarelaterte dødsfall er redusert betraktelig etter at de innførte ny politikk.

Det er de gamle dogmene som er uansvarlige.

I Norge ser vi på oss selv som over gjennomsnittlig progressive, med gode velferdstjenester og stor oppmerksomhet rundt sosialpolitiske spørsmål. Den moralistiske tradisjonen er minst like sterk. Derfor tar det tid å endre ruspolitikken, og det eneste som hjelper er mer åpen debatt. Avdøde Nini Stoltenberg dyttet narkotikadebatten et langt stykke videre, og Thorvald Stoltenberg har trolig hatt avgjørende betydning for Arbeiderpartiets nye retning.

Menneskeliggjøring endrer politikk, det holder ikke bare å ha fakta på sin side.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook