Krigen om krigen

Skal angrepet på World Trade Center sees på som en grusom terrorhandling som fullt ut rettferdiggjør bombekrig, eller bør den sees i lys av USAs tidligere politikk?

OKTOBER FORLAG gir denne uka ut Noam Chomskys «11/9». Det er ikke ei bok Chomsky har skrevet, heller ikke en debattbok han har redigert. Boka er en samling intervjuer Chomsky har gitt forskjellige medier i månedene etter angrepet på World Trade Center og Pentagon.

AT MAN GIR UT ei bok med intervjuer med Chomsky, reflekterer den status mannen har. Noam Chomsky er en svært respektert lingvist, men han er like berømt for sitt virke som offentlig intellektuell. Fra kjernen av det amerikanske akademiske establishment har han siden Vietnamkrigen markert seg som USAs kanskje fremste kritiker av USAs utenrikspolitikk. Chomsky har gjort det til sin livsoppgave å åpne amerikanernes øyne for den politikk og den praksis USA har fulgt i sin utenrikspolitikk.

Chomsky hevder at i den grad angrepet 11.9. var noe nytt, var det ikke det på grunn av størrelsesordenen eller karakter, men på grunn av målet. For første gang siden 1812 var det USAs territorium som ble angrepet. For Chomsky vil ikke da regne med angrepet på Pearl Harbor på Hawaii i 1942, siden det for ham var et angrep på en militærbase i en amerikansk koloni. Og Chomsky mener septemberangrepet bør forstås i lys av liknende overgrep USA har gjennomført i mange andre land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I SITT ARBEID HAR HAN lenge fått støtte av Christopher Hitchens, en britisk journalist og radikal intellektuell som har gjort amerikaner av seg. Hitchens gikk i ei bok i år til frontalangrep på Henry Kissinger. Han krever at fredsprisvinner Kissinger øyeblikkelig bør bringes for en internasjonal rett, tiltalt for en rekke forbrytelser mot menneskeheten. Hitchens gikk også til angrep på Clinton-administrasjonen da USA bombet en farmasøytisk fabrikk i Sudan. Clinton hevdet fabrikken produserte gift til kjemisk krigføring. Hitchens hevdet Clinton bombet fabrikken utelukkende for å avlede oppmerksomhet fra Lewinsky-saken, vel vitende om at fabrikken var ufarlig. Her, som mange ganger før, var Chomsky og Hitchens på samme side.

MEN DER CHOMSKY er en d ebattant man vet hvor man har, er Hitchens av prinsipp uforutsigelig. Han gikk i sin tid til frontalangrep på selveste Mor Teresa (I ei bok med den mer enn mildt provoserende tittelen «The Missionary Position»). I spørsmålet om bin Ladens ansvar og USAs svar er han ikke i noen tvil: bin Ladens fundamentalisme er vår tids fascisme, og USA har, all rett til å gripe til krig for å stoppe fundamentalfascistene, helst en gang for alle. Det kan bare gjøre verden til et bedre sted.

DERMED SKILTE Chomsky og Hitchens på alle måte følge, og det foregikk med høy temperatur. Chomsky mener Hitchens umulig kan mene det han sier: «Det er mulig det lar seg gjøre å rydde fram et eller annet forsøk på en argumentasjonsrekke,» skriver Chomsky om Hitchens i The Nation, «men jeg har ikke til hensikt å anstrenge meg, og makter ikke å se hvorfor noen andre bør gjøre det heller», Hitchens på sin side svarer med at «Chomsky har mistet de kvaliteter som gjorde ham til en moralsk veileder under Vietnamkrigen», og skriver at han er frastøtt av Chomskys robotliknende svar og meninger. Chomskys meninger blir en oppskrift på ingenting, sier Hitchens.

ORDKRIGEN MELLOM de to reflekter to verdisyn. Hitchens hevder at man må fordømme og forfølge all terror, om så USAs overgrep må forfølges med ord og bin Ladens med bomber. Chomsky hevder at man ikke bør vurdere enkelthendelser isolert. Overgrep må sees i lys av tidligere overgrep, selv om terror uansett skal fordømmes. Hitchens mener USA har rett til å svare, Chomsky mener USA knapt har moralsk rett til det i lys av landets egne aktiviteter. Og der Hitchens mener krig mot Taliban og bin Laden vil måtte føre til noe bedre, mener Chomsky at krigen bare vil måtte nøre opp under nye terrorhandlinger.

Ordkrigen mellom de to illustrerer et kjent retorisk fenomen: Den som ønsker handling vil søke å redusere diskusjonsgrunnlaget, mens den som ønsker å forstå et fenomen i dybde og sammenheng vil trekke inn så mange fakta som mulig. Enkle problemstillinger har løsninger, komp liserte sammenhenger gir mer forståelse av situasjonen enn klare svar på dilemmaet. For Hitchens er problemet med Chomskys syn at det fører til handlingslammelse. For Chomsky er problemet med Hitchens syn at det fører til feil handlinger.