Krigen om ordene

Hvem sier hva og hvorfor sier de det?

ORDENE SOM SKAL påvirke vår stillingstaken til krigen i Irak, strømmer mot oss fra TV, radio og avissider. USA frigjør Irak og sikrer områdene de får kontroll over. Koalisjonen rykker fram på flere tv-kanaler, og NRKs Alltid Nyheter innannonserer nyheter om krigen i Irak som nyheter fra Irak-krisa . Krigen har vært en realitet i flere dager.

Smak på ordet frigjøring. Eller sikring. Sett inn angriper og okkuperer isteden. USA får en helt annen rolle.

Saddam Hussein dukker jevnlig opp på irakisk TV og snakker om seier og lille Bush . Ingen er i tvil om at diktatoren i Bagdad driver ren propaganda for at hatet mot ham selv skal overføres til angriperne fra USA-ledete angrepsstyrker. Selv bruker jeg her ordet USA-ledete angrepsstyrker, som også er ladet ordbruk. Det mer diffuse koalisjonen er byttet ut med at USA leder angrepet mot Irak. Ordene vi velger, viser i hvilken grad vi er påvirkningsagenter.

POLITIKERE VET godt at ord er makt. Gjentakelsen av ord går lett inn i bevisstheten som en slags sannhet. Uttrykk som ondskapens akse og det gode mot det onde er blitt mantra i Bush-regjeringen og har glidd inn i vanlige folks språkbruk. Fra Pentagon slippes det ut såkalte fakta som tjener fiendebildet til USA. Akkurat som det gjøres i Bagdad og i andre autoritære regimer. Vi må alle være uvanlig våkne for ikke å bli nyttige idioter i krigen om ordenes innhold.

DEN AMERIKANSKE journalisten og forfatteren Playthell Benjamin hevder at tv-mennene hele Amerika stoler på, ankermennene Dan Rather, Tom Brokaw, Ted Coppel og Peter Jennings, nærmest har gått amok. De refererer fra krigen som om det var en basketballkamp og snakker om hver eneste lille teknologiske detalj med en entusiasme som gjør krigen til et pornografisk kikkershow, skriver han på BlackAmericaweb.com. Kveldens realitetssjekk, som han kaller kveldsnyhetene, er blitt for sportssendinger å regne.

DET FINNES likevel pressefolk i alle land som er klar over at ordbruk, kildebruk og evnen til å holde hodet kaldt er avgjørende når propagandistene fra alle sider i krigen peprer oss med såkalte fakta og såkalt informasjon. Er det riktig at en liten gruppe svært konservative politikere har kuppet presidentembetet i Washington og bruker krigen mot terror til å forme det kommende århundret i USAs bilde? Har russerne oljeavtaler med Saddam som de er redde for å miste? Hvilke avtaler har Frankrike med Iraks diktator? Hvordan demoniserer man en fiende nok til å få aksept for bruk av ekstreme metoder som krigføring? Få er i tvil om at Saddam er en ulykke for sitt folk. Flere er i tvil om redningsmennene kommer i amerikanske og britiske uniformer. Svært få tror bomberegn oppleves som frigjøring.