KOMMENTARER

Krigen om vannet i Nilen

Når en vinner av Nobels fredspris sier: «Jeg sverger til Gud. Vi vil ikke skade deg», så må dette være politikkens gull-standard. Men, nei, han ble ikke trodd, skriver Morten Strand.

GODE VENNER?: Egypts president Abdel Fattah al-Sisi (med solbriller) og Etiopias statsminister i Addis Abeba i fjor. Foto: REUTERS /NTB Scanpix
GODE VENNER?: Egypts president Abdel Fattah al-Sisi (med solbriller) og Etiopias statsminister i Addis Abeba i fjor. Foto: REUTERS /NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hendelsen skal ha funnet sted da Etiopias statsminister og fredsprisvinner i 2019, Abiy Ahmed, var i Kairo for to år siden, og møtte den egyptiske presidenten, Abdel Fattah al-Sisi. Abiy gikk - som vi forstår - langt utover protokoll. Men utbruddet forteller alt om spenningen som demningen på etiopisk territorium, som i disse dager begynner å fylles med vann, skaper. For Etiopia står det om liv eller død, det vil si strøm som kan modernisere landet og legge til rette for industri og utvikling. Men for Egypt står det også om liv eller død, siden Etiopia nå mens demningen fylles «stjeler» vannet i Nilen. Det er vannet i Nilen som har vært Egypts eksistensgrunnlag fra faraoenes tid til idag, hele 90 prosent av egypterne bor ved Nilens bredder. Nilen er Egypt. Men hvem eier vannet?

Det er selvsagt et filosofisk, men i høyeste grad også et praktisk, spørsmål. Både Etiopia og Egypt - og også Sudan, som påvirkes av demningen og vannførselen i Nilen - har villet ha en avtale om reguleringen av vannet, før demningen begynner å fylles. Men mens 90 prosent av avtalen skal være klar, så er ingenting klart før alt er klart. Og det er det altså ikke. Demningen i Blå Nilen, en av to hoved-årer som gir Nilen vann, skal bli like høy som to frihetsgudinner plassert oppå hverandre, og like bred som Brooklyn-bridge i New York. Ferdig fylt opp dekker den et like stort område som London. Den er Afrikas største demning

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer