IKONISK FOTO: Kong Haakon og kronprins Olav under flukten, ved bjørketrær utenfor Molde. De søker dekning under et flyangrep på byen. Foto: NYB Scanpix / Per Bratland
IKONISK FOTO: Kong Haakon og kronprins Olav under flukten, ved bjørketrær utenfor Molde. De søker dekning under et flyangrep på byen. Foto: NYB Scanpix / Per BratlandVis mer

Krig i litteraturen

Krigen som aldri tar slutt

Bokhøsten er som dønninger fra den store stormen

Kommentar

«Krigen som aldri tar slutt» lyder som en klisjé, men treffer likevel noe essensielt fordi vi aldri er i tvil om hvilken krig det er tale om. Krigen som aldri tar slutt er vår krig, slik den ble utkjempet under andre verdenskrig. Bøkene om krigen synes heller ikke å ta slutt, de er som etterdønninger fra den store stormen og bølger mot oss igjen og igjen. Stadig nye generasjoner lar seg engasjere og provosere.

Se bare på årets bestselgere der far og datter Michelet dominerer. Krigen og dermed krigslitteraturen påkaller noe i dypet av vår eksistens. Sjette og siste bind i Jon Michelets verk om sjøens helt heter «Krigerens hjemkomst», en velvalgt tittel. Mine tanker går unektelig hen til Homer og helten Odyssevs lange hjemreise fra Troja. Krigen er litteraturens mor.

Det er fristene å trekke linjer til flommen av kriminallitteratur som heller ikke synes å ta slutt, og som stadig overrasker med nye navn og nye utgivelser.I 1946 utga Aksel Sandemose «Det svunne er en drøm», en psykologisk kriminalroman god som noen, gjennomsyret av villskap og hevntanker. Her finner du den kjente sentensen om at mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om. Som det beste i kriminallitteraturen åpner også de gode krigsbøkene for psykologisk dybdesyn i menneskesinnet.

En av årets beste og mest omtalte bøker er romanen «Leksikon om lys og mørke» der Simon Stranger med stort litterært talent stiller et avgjørende spørsmål: Hva om du du må takke det onde for ditt gode liv? Forfatteren henter fram historien om sin egen svigerfamilie, og har med Fredrik Wandrups ord i Dagbladet skrevet en av de beste romanene om arrestasjonen av norske jøder under krigen.

I et språk som gløder og spraker forteller Stranger – her med sine egne medrivende ord – historien «om en helt spesiell villa i utkanten av Trondheim. En historie så makaber og uhyrlig at jeg først ikke trodde det var mulig, for denne eneboligen blander vår felles familiehistorie med historien om Henry Oliver Rinnan, en ung mann som endte med å bli en av de verste nazistene i Norge. Et hus med kallenavn på B. ’Bandeklosteret.’».

I skarp kontrast til krigens ultimate ondskap lever vi vårt fredelige hverdagsliv i verdens i «verdens rikeste land». Hva skal «ironigenerasjonen» eller «de nye lydige» gjøre – de som er født med likestilling, sykkelhjelm og knebeskyttere? Ja, hva skal de mene og gjøre nå som krigen er vunnet og landet gjenoppbygd? I «Naiv Super» kåret av Dagbladet, sammen med nettopp «Det svunne er en drøm», til en av de 25 beste bøkene de siste 25 åra, skriver Erlend Loe om en ung mann som havner i eksistensiell krise fordi han tapte en krokketkamp mot sin bror.

Skal jeg velge blant årets bøker som omhandler andre verdenskrigs virkelig store og spenningsfylte drama, må det bli «Arnhem – kampen om bruene. 1944». Anthony Beevor, vår tids mest suksessfulle krigskronikør, beretter denne gang om fallskjermkrigen i Nederland som tok sikte på en avgjørende kapring av bruene som førte fram mot nedre del av Rhinen. Ved å slutte seg til de allierte, risikerte de okkuperte nederlenderne – ikke ulikt oss i Norge – å miste alt.Igjen dette. Som leser i møte med krigens villskap stilles du selv på prøve: Hva du ha gjort? Hadde du kjempet eller flyktet, talt eller tiet? Vi kan alle drømme og dømme om det svunne, i det ligger krigslitteraturens magi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.