LETTE Å MOBILISERE: Demonstranter fra ytre høyre sier sin mening om Russlands angrep på ukrainske marinefartøyer søndag. Foto: AFP / NTB Scanpix
LETTE Å MOBILISERE: Demonstranter fra ytre høyre sier sin mening om Russlands angrep på ukrainske marinefartøyer søndag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Putin og Porosjenko

«Krigen» som tjener begge

Konfrontasjonen mellom Russland og Ukraina i Azov-havet tjener ingen. Bortsett fra den russiske og ukrainske presidenten.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Den russiske og ukrainske presidenten, Vladimir Putin og Petro Porosjenko, har en ting til felles. De sliter på meningsmålingene. De sliter riktignok i forskjellige divisjoner. Levada-instituttets siste måling viser at Putin ville fått en oppslutning på 56 prosent av dem som vil stemme, mens nesten 50 prosent av velgerne sier de enten ikke vil stemme, eller ikke vet hvem de ville stemme på. Det er ned fra 77 prosent fra valget i mars, og nedgangen skyldes de upopulære pensjonsreformene som ble vedtatt i høst.

SPENNING: Ukrainske myndigheter har frigitt en video som tilsynelatende viser hvordan en russisk patruljebåt dundrer inn i sida på et ukrainsk marinefartøy. Dette skal ha skjedd noen timer før tre av landets marinefartøy ble beskutt og kapret av russiske skip. Video: twitter/avakovarsen / CNN Vis mer

Porosjenko har det mye verre. 78 prosent av velgerne mener Ukraina beveger seg i gal retning, presidenten har bare støtte fra 10 prosent av velgerne, og ligger på 3. plass i racet fram mot presidentvalget i mars. Derfor - på grunn av den historisk lave oppslutningen om begge presidenter - er den så langt nesten operette-aktige «krigen» i Azov-havet, der Russland beskjøt og tok arrest i tre ukrainske marinefartøyer i det de skulle seile inn i det russisk-kontrollerte Kertsj-stredet søndag kveld, noe begge presidenter kan tjene på.

For Petro Porosjenko kan «krigen» til og med komme som manna fra himmelen. Som meningsmålingene viser kan bare et under redde ham i presidentvalget i mars. Nå har han plutselig to: «Krigen» med Russland, og unntakstilstanden han fikk flertall for i parlamentet mandag kveld, er det ene potensielle underet. Det er eldgammel makt-kunnskap at en ytre fiende skaper indre samhold.

Det andre underet kan framstå som et virkelig under, og er kirkestriden med Russland etter at Den ortodokse kirka i Konstantinopel i oktober sa ja til at den største av de ukrainske kirkene kunne få sitt eget patriarkat godkjent av Konstantinopel. Dermed skilte den russiske ortodokse kirka seg fra de øvrige ortodokse kirkene i et skisma, det tredje på 1000 år, den gang øst- og vest-kirka skilte lag. Den andre store kirkelige skilsmissen var med Martin Luther for 500 år siden. Den tredje store skilsmissen skjedde altså i det herrens år 2018, da Moskva forlot den ortodokse moderkirka på grunn av Ukraina.

I mangel av framgang i økonomien, og når det gjelder å bekjempe korrupsjonen, har Porosjenko valgt tre enkle slagord for sin valgkamp. De er forsvar, språk og tro. Alle tre har en særlig brodd mot Russland. Og ingen av dem dreier seg om det Ukrainerne flest trenger, og ønsker seg, nemlig fred, effektiv korrupsjonsbekjempelse og økonomisk vekst. 66 prosent av ukrainerne vil framfor noe ha fred, og de 78 prosentene som mener Ukraina går i gal retning, mener det fordi landet fortsatt er Europas mest korrupte, og fordi nødvendige reformer treneres, slik at det bare skapes svak økonomisk vekst.

Men i en enda mer tilspisset situasjon kan forsvar, språk og tro fungere godt nok for Porosjenko til i hvert fall å komme videre til en andre valgomgang. Det er altså håp i hengende snøre, men da må konfliktene med Russland dyrkes. Og det er det Putin gir Porosjenko anledning til med å lukke døra for den ukrainske marinen i Azov-havet. Nå kan både soldater og prester brukes til å mobilisere velgere for Porosjenko, med for eksempel symbolske militære konfrontasjoner, og konfiskasjon av kirkelig eiendom i Ukraina som tilhører Moskva-patriarkatet.

Men selv om konflikt-potensialet er stort, vil verken Putin eller Porosjenko at konflikten skal komme ut av kontroll, eller eskalere til en virkelig krig. Ingen vil lade kanonene med kutt. Men begge vil lade dem med propaganda. Det er særlig Ukrainas, men også Russlands, svøpe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.