AFGHANISTAN I KRIG: Den norske regjeringen har vært uklare når det gjelder definisjonene av den norske deltagelsen i Afghanistan, skriver Mads Harlem. Her er norske ISAF-soldater fra PRT Meymaneh på oppdrag i Kwaya Sabz Posh-distriktet i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Foto: Heiko Junge/Scanpix
AFGHANISTAN I KRIG: Den norske regjeringen har vært uklare når det gjelder definisjonene av den norske deltagelsen i Afghanistan, skriver Mads Harlem. Her er norske ISAF-soldater fra PRT Meymaneh på oppdrag i Kwaya Sabz Posh-distriktet i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Foto: Heiko Junge/ScanpixVis mer

Krigens regler må gjelde

AFGHANISTAN: Bruken av ordene «krig», «væpnet konflikt», og «ikke-internasjonal væpnet konflikt» kan få konsekvenser for våre soldater i Afghanistan.

|||DE SISTE DAGERS debatt om hva som er den faktiske situasjonen for norske soldater i Afghanistan er viktig. For når generaladvokat Arne Willy Dahl uttaler at Norge er i «krig» i Afghanistan, kan eksempelvis dette ha noe for seg i forhold til de norske straffebestemmelsene om påtaleansvaret i krig, slik han skriver i Dagbladet 28. juli.

Når det gjelder folkeretten, er også spørsmålet viktig, om enn noe annerledes.   

RØDE KORS MENER det er en væpnet konflikt i Afghanistan. Det innebærer at norske soldater er forpliktet til å følge internasjonal humanitær rett, også kalt krigens regler.

Formålet med dette regelverket er ikke å regulere om stater eller væpnede grupper lovlig kan delta i væpnet konflikt, men å regulere atferden til partene i denne konflikten. For å sikre respekt for disse reglene er rettighetene og forpliktelsene etter internasjonal humanitær rett de samme, enten du tilhører landets væpnede styrker eller organiserte væpnede grupper.
 
I Afghanistan skal således både norske soldater og medlemmer av Talibans væpnede grupper skille mellom militære og sivile mål. Mens både norske soldater og medlemmer av de væpnede styrkene til Taliban er lovlige mål, skal partene i konflikten ikke angripe sivile som ikke deltar direkte fiendtlighetene.

Jeg opplever at den norske regjeringen har vært uklare når det gjelder disse definisjonene, og blant annet uttalt at norske soldater ikke er lovlige mål etter krigens regler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØR 1949 var det et krav at partene var i «krig» for at Genevekonvensjonene, som Røde Kors er vokter av, kom til anvendelse. Dette kriteriet ble forlatt i 1949 fordi flere stater prøvde å unndra seg forpliktelsene i internasjonal humanitær rett ved å vise til at de ikke var i krig. I Genevekonvensjonene av 1949 ble derfor ordet «væpnet konflikt» tilføyd for sikre at partene respekterer bestemmelsene i Genevekonvensjonene.

I moderne folkerett har flere folkerettsjurister valgt å erstatte ordet «væpnet konflikt» med «krig». For anvendelsen av Genevekonvensjonenes forpliktelser er imidlertid dette uten betydning. Disse bestemmelsene skal følges uansett om man velger å kalle det «krig» eller «væpnet konflikt», og uansett om man tilhører en stats væpnede styrker i Afghanistan eller Talibans væpnede grupper. 

SELV OM MANGE av reglene i internasjonal humanitærrett er de samme, uavhengig av om det er en væpnet konflikt mellom ulike staters væpnede styrker (internasjonal væpnet konflikt) eller mellom en stats væpnede styrker og væpnede grupper (ikke-internasjonal væpnet konflikt), er likevel enkelte av reglene forskjellige. Røde Kors mener Afghanistan-konflikten bør defineres som det siste.

Eksempelvis har partene i en ikke-internasjonal væpnet konflikt ikke krav på krigsfangestatus eller immunitet for lovlige krigshandlinger som å angripe militære styrker eller organiserte væpnede grupper som angriper en. Folkeretten pålegger imidlertid ikke statene å straffeforfølge partene for å utføre slike handlinger.

FOR RØDE KORS er det avgjørende at krigens regler blir fulgt i Afghanistan. Hvis dette ikke skjer, settes ytterligere sivile liv i fare uavhengig om man velger å si at Norge deltar i en krig eller væpnet konflikt.