Krigens vrede

En smule endimensjonalt, men severdig, om krig.

FILM: I krig finnes ingen usårede soldater, heter det.

Den britiske krigsfilmen «The Mark of Cain» stiller seg bak den påstanden. Handlingen utspiller seg delvis i Irak, delvis i Storbritannia. Vi møter Mark og Shane, to vanlige britiske gutter, sendt til den irakiske krigssonen for å bevare stabilitet. De er utstyrt med gevær i hånda, flagg på brystet og en neve ungdommelig og naivt mot. De er som rekrutter flest. Også i møte med den brutale virkeligheten.

Skarp ild 

«The Mark of Cain» bygger på reelle hendelser og tar utgangspunkt i en krigsdomstol, der grufulle overgrep mot irakiske krigsfanger sto i fokus. Filmen er retrospektiv, begynner i rettssalen, men tar oss kjapt tilbake til guttenes første patrulje i Basra, til deres første møte med skarp ild, og deres opplevelse av å miste kamerater i krig. Noe som igjen fører til en mer brutal linje fra de britiske styrkene, fengslingen av bakmenn og de voldsomme følelsene dette setter i sving.

Mangler

«The Mark of Cain» er ingen actionfylt krigsfilm med overdrevne eksplosjoner. Filmen er mer et bilde på skadene en krig gjør mot både deltakere og uskyldige offer. Den er sober i sin fortellerstil og velspilt. Samtidig er ikke filmen feilfri. Enkelte figurer blir for endimensjonale, for onde, for lite troverdige. Og handlingen for lite balansert. Tidvis føles det som man ser en dokumentarisk gjenfortelling fra Discovery, tidvis en propagandafilm mot krig. Ikke noe galt i det - men det ødelegger for den totale opplevelsen.