I KRIGSSONEN: Iraks kontroversielle sjialeder Moqtada al-Sadr og hans milits er blant dem som nå skal sørge for at Iran får åpnet en korridor gjennom Irak til Syria. Foto: AFP/Scanpix NTB
I KRIGSSONEN: Iraks kontroversielle sjialeder Moqtada al-Sadr og hans milits er blant dem som nå skal sørge for at Iran får åpnet en korridor gjennom Irak til Syria. Foto: AFP/Scanpix NTBVis mer

Slaget om Mosul

Kriger i krigen vil ramme Irak og Syria

Det avgjørende slaget om Mosul er i full gang. Men det pågår også interne stridigheter og konflikter mellom partene som skal kaste IS ut av Iraks nest største by.

Kommentar

Nylig dukket det opp et kart over Tyrkia på landets regjeringsvennlige fjernsyn der Aleppo i Syria og Mosul i Irak var tegnet inn som tyrkisk territorium. Kartet føyer seg inn i bildet av tyrkiske myndigheters nye ideologi som kalles nyosmanisme, der historien til det mektige osmanske riket blir framstilt i et helt annet og mer positivt lys enn den ble under landsfader Mustafa Kemal Atatürk og hans sekulære etterfølgere.

AT TYRKISKE soldater nå befinner seg både i det nordlige Syria og det nordlige Irak er et klart tegn på at islamistregjeringen til Recep Tayyip Erdogan ønsker å bruke historien for å legitimere tyrkiske krav på tidligere områder innenfor Det osmanske riket. For å forstå dette må vi gå tilbake til den tyrkiske nasjonalpakten, vedtatt av den tyrkiske nasjonalforsamlingen i februar 1920, under overoppsyn av Atatürk. Etter Det osmanske rikets nederlag under 1. verdenskrig ønsket Atatürk og hans på den tid rivaliserende regjering å beholde kjerneområdene de osmanske sultanene hadde styrt over, blant annet gjennom ei linje fra Aleppo i dagens Syria til Mosul og Kirkuk i dagens Irak.

UNDER DE internasjonale Lausanne-forhandlingene i 1922 klarte Atatürk å redde Anatolia og det som i dag er den europeiske delen av Tyrkia som tyrkisk territorium, men ikke de arabiske områdene som ble Nord-Syria og Nord-Irak. Som en indirekte kritikk av Atatürk har nå det tyrkiske regjeringspartiet AKP tatt fram nasjonalpakten fra historiens støvete arkiver. Nylig ba Erdogan Iraks statsminister Haider al-Abadi om å lese innholdet i nasjonalpakten, for på den måten å forstå Tyrkias interesser i Mosul.

TYRKIAS INVASJON i Syria i slutten av august ble rettferdiggjort med målet om å kaste den såkalte islamske stat, IS, ut fra tyrkiske grenseområder og ønsket om å svekke den kurdiske YPG-militsen som er alliert med Tyrkias hjemlige fiende, PKK. Ønsket om tyrkisk kontroll over Aleppo ble ikke nevnt eksplisitt.

Når Tyrkia nå har minst 450 soldater med i kampen mot IS i Mosul, må dette ses klart i sammenheng med det som kan bli territorielle tyrkiske krav etter Mosuls fall. Nå er det svært lite trolig at Erdogan vil få slike krav innvilget, men en tyrkisk kommentator skriver at Tyrkia kan komme til å utnytte en framtidig balkanisert og kaotisk situasjon der Mosul deles mellom seierherrene i kampen mot IS.

Men det er ikke bare nyosmanisme som ligger bak det tyrkiske engasjementet i Irak. I 1926 fikk Tyrkia ti prosent av inntektene fra oljefeltene i Mosul- og Kirkuk-distriktene, gjennom en overenskomst med Folkeforbundet. Avtalen gjaldt for 25 år, men kokte bort i kålen før den tid. Tapet av disse inntektene har vært et traume for flere tyrkiske regjeringer i nyere tid.

MILITÆRT ser Tyrkia med bekymring på at PKK har etablert seg i Mosul-området. Ifølge enkelte opplysninger skal gruppa ha opptil 4000 mann under våpen der. Før eller seinere vil det uunngåelig komme til kamp mellom tyrkisk-kurdiske separatister og tyrkiske soldater i Mosul-området.

I det store bildet må man heller ikke glemme Iran. Tyrkia er lite interessert i å få et sterkt iransk nærvær i Mosul-området, og heller ikke et styrket Iran på den turbulente Midtøsten-arenaen. Men det er akkurat det som kan komme til å skje. Avisa The Guardians kjente Midtøsten-korrespondent Martin Chulov skrev for tre uker siden at Iran planlegger å opprette en korridor fra Teheran til Middelhavet gjennom Irak og Syria. Rykter og indikasjoner om dette har versert en god stund, men Chulov kan fortelle om planen i detalj.

FRA GRENSA mellom Irak og Iran og nordover i Irak mot Mosul har iranske revolusjonsgardister og den iransk-støttede irakiske sjiamilitsen Den folkelige mobiliseringsfronten, PMF, et godt grep. PMF, som består av flere sjiagrupper, får ifølge irakiske myndigheter ikke være med på å ta Aleppo, men det bryr militsen og makthaverne i Teheran seg trolig lite om. For deres oppgave vil bli å sikre en korridor sør og nordvest for Mosul. «Jobben» er allerede i gang nær de strategisk viktige byene Sinjar og Tal Afar. Her må imidlertid ikke bare revolusjonsgardister og PMF-soldater slåss mot IS, men også mot turkmensk sunnimilits og kanskje mot PKK.

Hvis korridoren sikres gjennom Irak, vil Iran få en forsyningslinje til det syriske krigsteateret, noe som kan styrke Bashar Assads stilling. Og iranerne vil neppe gi seg før korridoren – med Assads støtte – strekker seg helt mot Middelhavet.

Det ligger altså an til en rekke væpnede stridigheter både i nåtid og framtid både i Syria og Irak, utenfor de konfliktlinjene som nå er framherskende. Legg i tillegg til at det vil bli en rekke strider mellom sjia- og sunnimuslimer i begge de to arabiske landene og at det også vil bli interne kurdiske konflikter. Og som om ikke dette skulle være nok; i Nord-Irak har kristne grupper, først og fremst assyrere, egne militser som ikke vil finne seg i at de mister kontroll på lokalplan. Både irakiske og syriske kristne frykter for å miste den trosfrihet de hadde mens Saddam Hussein styrte og før Syria ble kastet ut i borgerkrig.

ER DET NOEN som tror at det blir fred i dette området de nærmeste åra?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook