PATENTSHOPPING: Google kjøpte Motorolas mobildivisjon, og fikk 70.000 patenter på kjøpet.  Foto: SCANPIX
PATENTSHOPPING: Google kjøpte Motorolas mobildivisjon, og fikk 70.000 patenter på kjøpet. Foto: SCANPIXVis mer

Kriger om mobilmarkedet med patenter som våpen

Jan Omdahl kommenterer Googles Motorola-kjøp.

Kam man ha patent på internett? Selvsagt ikke, men det er lov å prøve seg. I 2004 ville advokaten Frank Meyer kreve lisens fra alle som ønsket å registrere en internettadresse.

Patentdvokaten med frekkhetens nådegave representerer en økende trend: Hvis du ikke kan beseire konkurrentene med teknologisk innovasjon, design eller markedsføring, griper du til patentbiblioteket. Bare i år bruker amerikanske selskaper nærmere 100 milliarder kroner på å forsvare seg mot patentsøksmål.

MANDAG BLE DET KJENT at søkegiganten Google kjøper Motorola Mobility for 73 milliarder kroner. Mobilselskapets 17.000 patenter og 7500 patentsøknader var helt sentrale i verdifastsettelsen.

Google-sjef Larry Page sa selv at en av hensiktene med oppkjøpet var å styrke selskapets patentarsenal mot det han kalte «konkurransefiendtlige angrep» fra selskaper som Microsoft og Apple.

Google har manglet patenter på trådløse løsninger, og selskapets Android-operativsystem for smarttelefoner er allerede gjenstand for mer enn 40 patentsøksmål.

OPPKJØPET gjør det enda klarere at Apple og Google nå er hovedkonkurrenter i markedet for mobil databruk. Apple har iPhone, Google har Android. Gjennom å sikre seg kontroll over en av verdens største produsenter av mobile enheter, kan Google utfordre Apple på brukervennlig og sømløs integrasjon mellom maskinvare og programvare.

Apple er gode på patenter også. Nylig fikk selskapet medhold i en tysk domstol i at Samsung inntil videre måtte stoppe salget av nettbrettet Galaxy Tab i alle EU-land bortsett fra Nederland. Apple hevder det er en skamløs kopi av iPad, og bryter med en rekke av selskapets patenter. Men i dag slo Samsung tílbake, og fikk opphevet den midlertidige forføyningen.

Apple fikk for øvrig smake samme medisin nylig, da Nokia tvang fram et lukrativt forlik etter å ha hevdet å ha patenter på blant annet trådløs databruk, stemmestyring, sveipebevegelser på berøringsskjerm og salg av programvare direkte fra mobile enheter.

Nå ryktes det at et Microsoft-oppkjøp av Nokia kan bli neste kapittel i patentkrigen. To selskaper som er delvis akterutseilt i den mobile teknologiutviklingen, men som sammen sitter på fryktelig mange patenter. Kappløpet har tilsynelatende ingen ende.

Tidligere i år kjøpte en gruppe selskaper, ledet av Microsoft og Apple, de 6500 patentene til nettverksselskapet Nortel for 24 milliarder dollar. Google svarte med å shoppe 1000 patenter av IBM, et selskap som neppe hadde overlevd sin selvpåførte krise på 1990-tallet uten det enorme og meget lukrative patentbiblioteket, bygget opp gjennom 100 års forskning og utvikling.

NORGE HAR FÆRRE patentsøknader enn Sverige og Danmark, kunne Dagens Næringsliv fortelle i går. Det er kanskje like greit.

Kritikerne hevder patentsystemet er gammeldags og konkurransehindrende, og inviterer til misbruk av såkalte negative rettigheter.

Det er særlig patenter på programvare og såkalt «forretningspraksis» som er problematisk, og kan legge hindringer i veien for både innovasjon og marekdsutvikling.

Amerikanske myndigheter har for så vidt vært oppmerksomme på problemstillingen en stund. Allerede i 1917 tvang de Wright-brødrene til å lisensiere ut sine flypatenter gjennom en patentpool, for å sikre at det var amerikanske flykonstruktørers innovasjonskraft som avgjorde hvem som fant kampen om luftrommet, ikke kvaliteten på deres patentadvokater.