HELT: Her får krigsheltene Wilhelm Mohr, Helge Mehre og Kaj Birksted tildelt Krigskorset med sverd av kong Håkon under en seremoni ved RAF North Weald i England 5. september 1942. Fra venstre, Helge Mehre, kronprinsesse Märtha, kong Haakon, Wilhelm Mohr, kronprins Olav, og Kaj Birksted. Foto: Ole Friele Backer
HELT: Her får krigsheltene Wilhelm Mohr, Helge Mehre og Kaj Birksted tildelt Krigskorset med sverd av kong Håkon under en seremoni ved RAF North Weald i England 5. september 1942. Fra venstre, Helge Mehre, kronprinsesse Märtha, kong Haakon, Wilhelm Mohr, kronprins Olav, og Kaj Birksted. Foto: Ole Friele BackerVis mer

Krigeren og konspirasjonen

Vi får håpe sårene han fikk i kamp for Norge i krigen herdet ham mot anklagene han fikk etter Mehamn-ulykken. 

Kommentar
HEDRET: Generalløytnant Wilhelm Mohr mottok forsvarets hederskors av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreiede (H) under markeringen av frigjøringsjubileet og Forsvarets veterandag på Akershus festning, 8. mai 2015.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
HEDRET: Generalløytnant Wilhelm Mohr mottok forsvarets hederskors av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreiede (H) under markeringen av frigjøringsjubileet og Forsvarets veterandag på Akershus festning, 8. mai 2015. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Mandag gikk en av de store norske krigsheltene ut av tiden. Wilhelm Mohr sovnet stille inn på Diakonhjemmet i Oslo mandag kveld. Han ble 99 år gammel. 80 av disse årene tilbrakte han i tjeneste for Norge.

Jeg var heldig å få møte Wilhelm Mohr et par ganger. Jeg kan ikke si at vi kjente hverandre. Men jeg fikk stor respekt for ham. Våre møter var i forbindelse med en sak som i mange år overskygget alt det andre han sto for, og i enkelte kretser fortsatt hefter ved ham.

Mohr ble gjentatte ganger anklaget for juks og fanteri i forbindelse med granskingen av den såkalte Mehamn-ulykken. Det var flytragedien der en Twin Otter fra Widerøe styrtet i havgapet utenfor Gamvik i Finnmark 11. mars 1982. Alle 15 om bord omkom.

Den pensjonerte generalløytanten ledet på den tiden Flyhavarikommisjonen, som kom frem til at kraftig turbulens kombinert med konstruksjonssvikt førte til at flyet styrtet av seg selv. Det var en konklusjon som var vanskelig å svelge for enkelte, og førte til konspirasjonsteorier som aldri lot seg bevise. De var fast bestemt på at Forsvaret sto bak en gedigen internasjonal dekkoperasjon for å skjule at to britiske Harrier-fly drev ulovlig «cowboy»-flygning i den norske selvpålagte forbudssonen, og at et av disse krasjet med Twin Otter-flyet fra Widerøe. Og siden Mohr var forsvarsmann og general, ble han anklaget for å føre folket bak lyset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ANKLAGER: I 1982 var Wilhelm Mohr leder av Flyhavarikommisjonen, og gransket den såkalte Mehamn-ulykken. Enkelte har aldri slått seg til ro med konklusjonene, og anklaget Mohr for å skjule sannheten. Her ankommer havarikommisjonen like etter ulykken, med Mohr, konstituert politimester Liv Daae Gabrielsen og sekretariatsleder Ragnar Rygdestad. Foto: NTB-Scanpix
ANKLAGER: I 1982 var Wilhelm Mohr leder av Flyhavarikommisjonen, og gransket den såkalte Mehamn-ulykken. Enkelte har aldri slått seg til ro med konklusjonene, og anklaget Mohr for å skjule sannheten. Her ankommer havarikommisjonen like etter ulykken, med Mohr, konstituert politimester Liv Daae Gabrielsen og sekretariatsleder Ragnar Rygdestad. Foto: NTB-Scanpix Vis mer

Påstandene førte til at en utvidet havarikommisjon foretok ny gransking i 1987. Nye påstander resulterte i enda en granskningsrapport i 1997. Så blusset de samme konspirasjonsteoriene opp igjen i 2002, og resulterte i den fjerde granskingsrapport i 2005. Hver gang ble konklusjonen den samme: Flyet styrtet av seg selv. Og hver gang ble konklusjonen angrepet av de samme kritikerne, med nye beskyldninger mot Mohr om at det hele var en dekkoperasjon.

Konspirasjonsteoriene var overraskende lette å plukke å fra hverandre da jeg jobbet med saken for Dagbladet i 2002 til 2005. Det var imidlertid underlig å oppleve kreftene som var i sving. Jeg opplevde flere agendaer og ulike motiver. Mange levde godt på teoriene. Noen vant priser, andre fikk utmerkelser. Det var oppmerksomhet, penger og akademisk troverdighet på spill. Journalistkolleger advarte meg mot å stole på Mohr. Han var jo en av «dem». At «noe» hadde skjedd, og at den «egentlige» sannheten ble holdt skjult, ble tatt for gitt. En profilert stortingspolitiker som dukket opp i redaksjonen, underbygde dette med andre ville konspirasjonsteorier rundt den pensjonerte generalen. Det at han var NATO-mann og hadde viet livet til forsvaret av Norge var liksom et bevis på at han ikke kunne stoles på. Han var jo en av «dem».

BELASTNING: Beskyldningene etter Mehamn-ulykken førte til at Mohr fikk både brev og telefoner med drapstrusler. Konspirasjonsteoriene var mange. Felles for disse, var at de med enkelthet kunne plukkes fra hverandre. Her fra et intervju med Dagbladet i 2002. Foto LILLEGÅRD/HENNING Dagbladet
BELASTNING: Beskyldningene etter Mehamn-ulykken førte til at Mohr fikk både brev og telefoner med drapstrusler. Konspirasjonsteoriene var mange. Felles for disse, var at de med enkelthet kunne plukkes fra hverandre. Her fra et intervju med Dagbladet i 2002. Foto LILLEGÅRD/HENNING Dagbladet Vis mer

I kulissene var også en gruppe pårørende, med klare interesser av å fremme alternative ulykkesteorier. Jeg ble selv kontaktet av advokatene som truet med søksmål hvis den avdøde Widerøe-kapteinens handlingsmåte eller helsetilstand skulle bli omtalt negativt. De hadde i årevis kjempet om å få kapittelet om kapteinens helsetilstand fjernet fra havarikommisjonens originale ulykkesrapport.

Du kan lese mer om spillet bak konspirasjonsteoriene i kommentaren «Den vanskelige ulykken». Det er mange i dag som kan ha godt av å reflektere litt over sin egen rolle, og konsekvensene det fikk.

Mehamn-ulykken fikk ufortjent hefte ved Wilhelm Mohr. Han ble drapstruet per brev og telefon, og uthengt som skurk og likskjender. Det må ha gjort vondt for en mann som hadde viet store deler av sitt liv til forsvaret av Norge, og til oppbyggingen av den nasjonale flysikkerheten.

Han gransket sin første flyulykke da han gikk på Hærens flygerskole i 1937. Drømmen var å bli flyingeniør, men den brast da tyskerne angrep Norge 9. april 1940. Da ble Mohr utnevnt til sjef for speidervingen av Trøndelag flygeavdeling på Værnes. Han ble sendt sørover for å kjempe, med håpløse odds. Avdelingens ni Fokker C.Vd-fly var 1924-modells to-dekkere som var sjanseløse mot tyskernes overlegne Luftwaffe. Etter kort tids kamp kom Mohr seg til England og videre til Canada der han ble sentral i oppbyggingen av leiren «Little Norway» og ble hovedinstruktør for Norges nye generasjon med kampflygere.

Året etter returnerte han til England, fikk opplæring på Spitfire, og ble sjef for den norske 332-skvadronen som opererte over Den engelske kanal og Frankrike. Han var 23 år og sjef for en hel Spitfire-skvadron i krig. Allerede i 1942 ble han tildelt Krigskorset med sverd av kong Haakon og kronprins Olav. Han mottok også den britiske Distinguished Flying Cross og den amerikanske Legion of Merit.

Mohr ble såret to ganger. Mange i hans skvadron var ikke så heldige. Han deltok under invasjonen i Normandie og den påfølgende fremrykking gjennom Belgia og Nederland til Tyskland. Han var der og så det med sine egne øyne. Og viet resten av sitt liv til at det aldri måtte skje igjen.

Derfor fortsatte han i Forsvaret etter krigen, og steg helt til topps som generalløytnant og sjef for Luftforsvaret. Der hadde han et spesielt brennende engasjement for flysikkerhet - også utenfor det militære. Han var formann og president for Norsk Aeroklubb frem til 1976, og var også medlem av det såkalte Flysikringsrådet. Da han gikk av med pensjon, ledet han Flyhavarikommisjonen i 12 år, og spilte således en hovedrolle i moderniseringen av både militær og sivil luftfart i Norge gjennom hele sin yrkesaktive karriere.

- FLØT PÅ GODVILJE: Krigsveteranen Wilhelm Mohr jobbet som flyger under andre verdenskrig, og mimrer tilbake til denne tiden i anledning 70-årsjubileet. Video: DBTV Vis mer

I forsvarskretser omtales han som en hedersmann med stor integritet. Som krigsveteran står han skulder ved skulder med helter som Gunnar Sønsteby, Max Manus og Joachim Rønneberg. Det er disse merittene han etter min mening fortjener å huskes for. Han hadde også fortjent en oppreisning etter at hans lojalitet, troverdighet og yrkesstolthet ble trukket i tvil av konspirasjonsteoretikere som i to tiår fikk herje fritt med mannens ettermæle.

Jeg vet ikke hvor mye Mehamn-ulykken plaget ham. Sånn sett håper jeg sårene han fikk i kamp for Norge under krigen herdet ham mot anklagene.

For nøyaktig to år siden fløy han Spitfire for aller siste gang. Det var under et flytreff på Kjeller, hvor veteranen fikk sitte bak, og nyte den klare blå himmelen på nært hold.

- Dette har jeg lengtet etter. For et deilig fly. Den deilige lyden fra motoren, og den deilige lukten, sa han med en ungdommelig glød.

Han bør huskes slik, som den helten han var. Og for det rike livet han levde.