KOMMENTARER

Krigsfangene som ikke kunne brukes til noe

Den verste krisa i de hittil nøyaktig to år lange fredsforhandlingene mellom Colombias regjering og gerilja-bevegelsen FARC gikk fort over.

STØTTE TIL FRED: «Paz» - «fred» - står det på mannens hatt. På toårsdagen for fredsforhandlingene demonstrerte folk i gatene i Bogotá, samtidig som forhandlingene var i krise. FARC hadde tatt til fange en general og to medarbeidere. Men krisa løste seg raskt. Foto: AFP / Scanpix / Eitan Abramovich
STØTTE TIL FRED: «Paz» - «fred» - står det på mannens hatt. På toårsdagen for fredsforhandlingene demonstrerte folk i gatene i Bogotá, samtidig som forhandlingene var i krise. FARC hadde tatt til fange en general og to medarbeidere. Men krisa løste seg raskt. Foto: AFP / Scanpix / Eitan Abramovich Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

General Rubén Darío Alzate, en korporal og en militær advokat, som ble tatt til fange søndag, og to soldater som ble tatt til fange 9. november, skal settes fri av FARC «snarest mulig». Dette kunne de norske og kubanske tilretteleggerne av forhandlingene, som finner sted i den kubanske hovedstaden Havana, kunngjøre onsdag kveld, kubansk tid.

Vi antar de norske og kubanske diplomatene har lagt press på partene og overtalt dem til å innse alvoret. Verdenssamfunnet ville ikke hatt forståelse for et sammenbrudd. To års møysommelig arbeid med en fredsavtale etter femti års borgerkrig, den mest langvarige væpnede konflikten i Amerikas historie, ble satt i fare fordi opprørerne tok til fange en general og to medarbeidere, kledd i sivil og uten våpen, i urskogen i en fjern utkant av Colombia. Generalen skulle neppe ha vært der, ikke uten uniform, våpen og soldater. Men han ble ikke tatt til fange av gerilja-bevegelsen etter harde kamper. Han var intet verdifullt krigstrofé.  Å ta ham til fange gjorde ikke FARC sterkere i forhandlingene.

Lederne i FARC må ha innsett at det de kalte «krigsfanger» denne gang ikke var et godt forhandlingskort, men snarere en brysom plage for dem. De hadde mye å vinne på å løslate dem, mye å tape ved å holde på dem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer