Krigsforbrytere må bringes for retten

Gunnar M. Karlsen og Beate Slydal antyder i en kronikk i Dagbladet 28. februar at «Norge er på kollisjonskurs med FN». Grunnen er at Norge skal ha bidratt til å svekke presset på serbiske myndigheter til å samarbeide med FNs straffedomstol for det tidligere Jugoslavia, ved at Norge spilte en sentral rolle da NATO inviterte Serbia til NATOs Partnerskap for fred (PfP), før overlevering av Ratko Mladic til domstolen har funnet sted. Samtidig ble Bosnia-Hercegovina gitt PfP-medlemskap, selv om Radovan Karadzic heller ikke er arrestert og utlevert til FN-domstolen.Jeg kan gjøre det klart: Den norske regjeringen stiller krav om fullt samarbeid med FNs straffedomstol. Dette tar vi jevnlig opp med serbiske og bosniske myndigheter. Jeg gjorde det senest klart under mine samtaler med president Tadic og statsminister Kostunica under mitt besøk i Beograd 9.-10. januar.

DOMSTOLEN HAR en meget viktig rolle. I tillegg til å straffe de som har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser, er domstolen sentral i det langsiktige freds- og forsoningsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Derfor støtter vi den økonomisk og vi støtter dens krav. Vi støtter også menneskerettighetsorganisasjoner som overvåker behandlingen av krigsforbrytersaker. Alt dette nettopp for å oppnå det Karlsen og Slydal også ønsker, at oppmerksomheten om krigsforbrytersaker holdes ved like og at krigsforbrytere ikke går fri.Det at Mladic og Karadzic ikke er arrestert etter så mange år, viser at de har støtte av sterke nasjonalistiske krefter i Serbia og Bosnia-Hercegovina. Disse kreftene hjelper dem med å holde seg skjult. Samtidig ønsker demokratiske og reform-orienterte krefter i disse landene at de må utleveres og få sine dommer. Vi har ønsket å bidra til å styrke slike moderate krefter, og ment at dette best kunne gjøres ved å bringe landene inn i europeisk og transatlantisk samarbeid, ved å styrke dialogen med moderate krefter og unngå å isolere landene ytterligere. Isolasjon vil bare føre til at nasjonalistiske partier styrkes, partier som behandler Mladic og Karadzic som helter.

NATO-TOPPMØTET i Riga sendte dette viktige signalet foran de serbiske valgene i desember. Vi ønsket å si klart fra om at dersom Serbia og Bosnia-Hercegovina valgte en europeisk og transatlantisk kurs, da står døren åpen for samarbeid. Dersom vi nå hadde valgt å isolere landene tror vi at dette ville ha gitt næring til mer nasjonalisme, mer ustabilitet - og mindre sjanser for at ledelsen i disse landene vil samarbeide med domstolen i Haag. PfP-medlemskapet gir en plattform som kan brukes til å understreke at Serbia og Bosnia-Hercegovina må samarbeide med FN-domstolen. Dette følges nå opp. Norge har gått foran i å sikre støtte til en slik linje internasjonalt. Under NATO-toppmøtet i Riga ble det tilslutning til en slik tilnærming fra samtlige 26 medlemsland og dermed kunne dette vedtas som Alliansens politikk. Støtten til Serbias og Bosnia-Hercegovinas PfP-medlemsskap kan bidra til å skape en politisk situasjon som øker muligheten for å bringe Mladic og Karadzic for retten. PfP-medlemsskap betyr et særlig ansvar for disse landene til å oppfylle alle sine forpliktelser overfor krigsforbryterdomstolen. Det er et ansvar vi er oss bevisst.