DEBATT

Debatt: Våpenhandel

Krigsindustrien er den nye olja

Prosjektiler produsert på Raufoss har menneskekropper som endelig adresse. Verktøy for å utslette liv er milliardindustri og internasjonale salg som sikrer arbeidsplasser trumfer all etikk.

USKYLDIG OFFER: Denne jemenittiske jenta, fotografert utenfor hytta si i en flyktningleir i Hajja for noen dager siden, er et offer for maktkampen mellom den Saudi-Arabia-støttede regjeringen og houthier i Jemen. 22 millioner mennesker, 75 prosent av befolkningen, har ifølge UNCHR behov for nødhjelp. Foto: Hani Al-Ansi / DPA / NTB Scanpix
USKYLDIG OFFER: Denne jemenittiske jenta, fotografert utenfor hytta si i en flyktningleir i Hajja for noen dager siden, er et offer for maktkampen mellom den Saudi-Arabia-støttede regjeringen og houthier i Jemen. 22 millioner mennesker, 75 prosent av befolkningen, har ifølge UNCHR behov for nødhjelp. Foto: Hani Al-Ansi / DPA / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet skriver om våpenhandel på lederplass den 29. september. Norskproduserte komponenter inngår i våpen som brukes til å begå krigsforbrytelser i Jemen. Når kritikere sier handelen med sjeik-velder i verdens mest urolige område strider med norsk eksportregelverk, er svaret fra industrien og Utenriksdepartementet at nesten all norsk eksport går til NATO-land og andre allierte. Eksporten til Midtøsten er ubetydelig.

Eksport til Midtøsten var inntil nylig uhørt, men nå satser norske produsenter med Stortingets støtte på å erobre dette umettelige markedet. Det er fortsettelsen på en historie som startet i 1920, da Norge for første gang gjorde en internasjonal handel med militære produkter. Raufoss Ammunisjonsfabrikk eksporterte da 10,5 cm granathylser til Bofors i Sverige. Forsvarsdepartementet hadde tidligere avvist henvendelser fra Raufoss Ammunisjonsfabrikk om å få eksportere. Det var sterk motstand mot at Norge skulle involveres i våpenhandel.

Freden etter første verdenskrig truet industrien. Forståelsen var at det ble umulig å holde arbeidsstokken på Raufoss i virksomhet uten å gå til eksportmarkeder. I løpet av få år ble vi tøylesløse krigsprofitører med store leveranser til Tyrkia, som nettopp hadde begått folkemord på armenerne, og til Chiang Kai-shek under borgerkrigen i Kina. Ammunisjon fra Raufoss ble sendt i alle himmelretninger – og ingen ville vite hva den ble brukt til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer