Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Krigsminner med vemod

Barndom og familieliv fra okkupasjonen; nyansert, reflektert og tankevekkende.

BOK: De fleste bøker fra krigen må leses med full stridsutrustning. Kanontordenen og vromvromvroom fra stridsvogner og fly gjør det også sikrest å ta på seg hørselsvern. Per Olav Tillers bok kan leses helt uten sånt utstyr. Pistolen under puta kan også sløyfes.

I denne boka jaktes det ikke på ukjente slag med nye helter som uten at vi visste det forandret historiens gang. Her dreier det seg om hverdagen for en bedrestilt (øvre middelklassefamilie?) med tre barn på Møllenberg i Trondheim.

Barnet fører ordet

Det er erfaringene og oppfatningene til den yngste sønnen i familien som formidles. Tiller, som var 15 år da krigen begynte og 19 da den sluttet, skriver i preteritum. Likevel er det barnet eller den unge mannen som fører ordet, det er sjelden leseren får inntrykk av at den eldre mannen griper direkte inn. Men av og til skjer også det.

Per Olav Tiller har tilegnet boka fire barn som ble gasset i hjel av de tyske nazistene, og han gir en spesiell begrunnelse for det: «Mine erindringer omfatter et mysterium som jeg har grunnet mye på. Jeg kan ikke huske at jeg lurte så mye på hvor det ble av jødene. Andre jeg snakket med om spørsmålet, sier de har det på samme måten.» Trondheim var ved siden av Oslo det eneste stedet som hadde en jødisk befolkning av en viss størrelse.

Det gjør inntrykk når Tiller borer videre i dette og spør: «Hører det kanskje også til skyld å la være å spørre om det en ikke forstår? Og ha hatt en glad barndom fordi det farlige og vonde ikke angikk en?»

Slike resonnementer virker sterkt, det satte blivende mentale spor. Smerten som den reflekterte erindringen framkaller, legger seg over alle de pussige og humoristiske hverdagslige historiene og gir dem et dempet og vemodig preg.

Tankevekkende

Nettopp derfor er ikke dette ei trist eller sentimental bok, det er ikke følelsene, men tankene den setter i sving. Boka er illustrert, men inneholder også en rekke dikt, sangtekster og ordspill fra krigen. Da flyalarmen meldte «faren over», stormet ungene ut i gata og ropte «faren over - mora under».

Da freden kom, som alle så fram til og visste ville komme, får den unge mannen et slags sammenbrudd. Han vil gjerne feire sammen med resten av familien, men finner dem ikke. Skyldes sammenbruddet en annammelse av at det tette fellesskapet som okkupasjonen skapte, ville gå i oppløsning, eller forsto han også at barndommen var slutt?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media