Krigsskjebner

Slentrende minnebok om folk i krig.

BOK: Når skal vi bli ferdige med krigen? Neppe med det første. Det kan virke som om den opptar oss mer enn noensinne. Stadig kommer det nye bøker om krigen, og mange av dem har en stor leserkrets.

Det får neppe Sagens siste bok. Ikke fordi den er «dårlig», men fordi den ikke roper på de store overskriftene.

Minnebok

«Alltid likt å lese om krigen» er ei upretensiøs lita bok som ikke er så lett å sjangerbestemme. Ei «forteljing» kaller forlaget den for. Gjerne det, men det er også ei minne- eller erindringsbok. Ramma er ei reise forfatteren foretar til Vaim, den lille bygda i Sognefjorden der han bodde som liten gutt, da krigen sto på.

Her møter han folk som husker krigen og husker hva den gjorde med livet til folk i bygda, og han gjengir disse samtalene. Han prøver også å huske hva han selv opplevde, så liten han var, og ikke minst tar han med hva foreldrene hans har fortalt. Historia om dem opptar i det hele så stor plass at den blir liksom ei egen fortelling innenfor fortellinga som helhet.

Tungt tema

Ispedd dette er mange konkrete informasjoner om viktige hendelser under krigen - både ute på de store slagmarkene i Europa og i det lille, alt i alt temmelige fredelige Norge. Mye av dette er kjent stoff, så kjent at man kan spørre seg om det fortjener å bli gjentatt på nytt i ei bok som denne. Mer opplysende og interessant er det som berettes om «krigen i Vaim». Her får vi høre om mange personlige skjebner, om motstandsfolk og frontsoldater og tyskertøser. Kjent stoff i og for seg, men ethvert menneskes skjebne er enestående, og Skagen får dette fram på en fin og lavmælt måte. Emnet er stort og tungt, men Skagen skriver på en slentrende måte. Han vedkjenner seg sin fascinasjon av krigen, og vi tror ham på hans ord. Fortellinga hans er ei personlig bok om krigen, skrevet for folk som i likhet med forfatteren liker å lese om den.