Krigsstrategi for nybegynnere

Veteraner finner få utfordringer i «Order of War».

|||TANKEN VAR SIKKERT god den. Strategispill har det med å være litt langtekkelige og kanskje i overkant utfordrende for nye spillere.

«Order of War» tar en rekke grep for å gjøre seg så tilgjengelig og lettfattelig som mulig, uten at det skal gå på bekostning av det som gjør strategispill spennende. Men så lett skal det ikke vise seg å være.

Utgangspunktet er dårlig når spillet bruker den andre verdenskrig som bakteppe og dermed havner i skuddlinjen til nedgravde og velutstyrte veteranspill som «Company of Heroes» og «Codename: Panzers»-serien. Da gjelder det å ha et ess eller to i ermet.

DU FÅR VELGE mellom to kampanjer der du kan følge amerikanske eller tyske tropper i europa. Takk og lov for den tyske kampanjen for jeg får ufrivillige rykninger i øyet når jeg atter en gang må orke meg gjennom en Normandie-invasjon.

Den tyske kampanjen forsøker på sin side å gjenskape noen mindre kjente slag på østfronten mot russiske styrker og kjennes av den grunn friskere og mer underholdende.

Men de tyske enhetene snakker med så breial amerikansk aksent at de får Brad Pitts karakter i «Inglourious Basterds» til å virke som en professor i lingvistikk. Da en «tysk» general forsøkte å uttale St. Mere Eglise, holdt jeg på å dette av stolen av latter.

Jeg sier ikke at man behøver falsk tysk aksent på absolutt alt, men man trenger ikke bruke en skuespiller fra indre Texas heller.

OVER TIL LANGT viktigere ting: I «Order of War» går oppdragene som regel ut på å overta eller beskytte strategiske punkter fra fienden. Det varierer hvor mange styrker du har til rådighet og du kan tilkalle forsterkninger når du har sittet på disse punktene lenge nok.

1

Basebygging slipper du helt unna og enkle oppgraderinger som lengre skuddvidde, mer skade osv. kan shoppes etter hvert oppdrag basert på hvor dyktig du var i de foregående.

Dette gir deg litt motivasjon til å fullføre deler av oppdragene som ikke nødvendigvis er nødvendige for å overleve.

NÅR ENHETENE først er på slagmarken er det desverre fint lite du kan gjøre med dem. De kan kjøre dit du klikker og skyte eller la være. Det finnes ingen spesialangrep eller sekundære funksjoner for enhetene.

Fotsoldater kan gjemme seg i bygninger som kan ødelegges men aldri skytes igjennom. Utover disse ugjennomtrengelige bygningene gir terrenget ingen fordeler forøvrig.

Det spiller ingen rolle om du står på toppen av en ås eller nederst i en dump - rekkevidden forblir den samme.

ENHETENE DU HAR til rådighet varierer fra kart til kart, men kan komme opp i imponerende antall.

Utvikleren skryter av at slag med opptil tusen enheter skal forekomme uten at jeg orket å telle for å verifisere. Stort ble det i alle fall, og da var spillets enkle natur plutselig litt velkomment.

Et av spillets trekkplaster er grafikken. Terrenget og væreffekter er flotte og eksplosjoner og kruttrøyk gir slagene et mer realistisk preg. For å dra større nytte av dette har spillet en egen cinematisk kameravinkel du kan skru på for å følge slagene i større detalj.

Krigsstrategi for nybegynnere

«ORDER OF WAR» står overhodet ikke i fare for å forvirre noen som helst med sine muligheter og satser istedet på å være lettvint underholdning.

Det kan derfor anbefales til nybegynnere som ikke vil ha lista så høyt. Spillets skala og fristende effekter er dessverre det eneste som hindrer krigstrette spillveteraner i å havne rett i klinisk koma, for her er det ingenting nytt.