Krigsteater som kino

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I SPALTEN

Signaler, (23.07) bemerker Simen Ekern at det er vanlig å søke svar i historiske paralleller til nåtidens konflikter. Men han forbigår det helt innlysende. Nemlig at historiske allegorier nå brukes av underholdningsindustrien til å forsvare amerikanernes aggressive politikk og samtidig myke opp Europa ved å gjøre oss selvbevisste vår egen blodige fortid. For vår sivilisasjon springer ut av grusomme, men hjelpsomme kriger.

Det er lenge siden slagscener er forherliget slik som i «Troja» og «Kong Arthur». Utover 80- og 90-tallet tilnærmet krigsfilmene seg en realistisk og empatisk framstilling av kampsituasjonen i felten. Nå svermer kameraet rundt uredde krigere og sverdslag opphøyes til romantiske heltedåder. Motstanderne er karikerte, kyniske skurker, som fortjener å dø og de går døden rakrygget i møte, uten kvaler. Det historiske ved disse filmene er kun beleilige motiv for å kunne glorifisere krig som et praktisk hjelpemiddel, samt abstrahere bort den individuelle opplevelsen.

Uansett hvilket medium vi henvender oss til blir vi bombardert av amerikansk stridslyst og kontrolltrang. Men korstoget stopper ikke der. Den ene sagnomsuste krigen etter den andre eksporteres nå fra mytefabrikken Hollywood. Dette er langt ifra noen nyhet, men det nye ved de siste storsatsningene er at de tar et eksplisitt og ensidig positivt standpunkt til krig som ideologi og virkemiddel. De forteller oss at krig ikke lenger er meningsløst, men tvert om meningsfullt. Når saken prioriteres foran menneskeliv blir det enklere å glemme tragediene. Slik tenker de i Pentagon og Hollywood støtter dem nå. Med fjorårets Irak-invasjon som modell, og sammensetningen av Hollywoods toppsjefer tatt i betraktning, arrangeres fortellinger som framhever heltenes taktiske disposisjoner og krigens nødvendighet og betydning, framfor slagmarkens reelle lidelser. Døden beskrives kort og ærefull, ikke langsom og smertefull.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer