Krigstrommer over Persiabukta

På 1980-tallet førte Irak-Iran-krigen til at tankskip ble angrepet i Persiabukta. Nå kan slike angrep føre til at en ny krig i Midtøsten innledes.

I FULL FYR: John Fredriksens oljetanker Front Altair» fotografert rett etter angrepet. Foto: IRIB/AFP/NTB Scanpix
I FULL FYR: John Fredriksens oljetanker Front Altair» fotografert rett etter angrepet. Foto: IRIB/AFP/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det er slått full alarm blant politiske og militære ledere, skipsredere, oljeselskaper og oljeanalytikere verden over. Angrepet mot to oljetankere ved Hormuzstredet ved utløpet av Persiabukta tidlig torsdag morgen sender signaler om at konflikten mellom USA og Iran kan bli trappet opp og kanskje ende i en væpnet militær konfrontasjon.

Det er ennå ikke klart hva som førte til at John Fredriksens oljetanker «Front Altair» og den panamaregistrerte tankeren «Kokuka Courageous» fikk så store skader at mannskapene måtte forlate skipene. Myndighetene i Taiwan, der oljen fra «Front Altair» skulle losses, sier at Fredriksen-skipet ble utsatt for en torpedo. Dette er noe flere militæranalytikere er skeptiske til. En torpedo må enten avfyres fra land, fra ubåter, fra fly eller fra helikoptre. Den elektroniske overvåkingen, ikke minst fra amerikansk side, er så stor i dette området at det er lite trolig at en torpedo har kommet vannveien. Det er heller ikke så langt rapportert om aktivitet i lufta over de to skipene da angrepet fant sted.

En annen mulighet er sabotasje, ved at det kan ha blitt plassert sprengladninger om bord på de to skipene. Trolig vil det bli mulig å avklare dette nærmere når eksperter kommer om bord.

Det var sabotasje som var årsaken til at fire oljetankere 12. mai fikk problemer utenfor kysten av Fujairah i De forente arabiske emirater. Ett av skipene var den norskregistrerte «Andrea Victory». De fire båtene ble ifølge internasjonale etterforskere minelagt av dykkere som brukte speedbåter. Både etterforskningsgruppa, der Norge også var representert, og myndighetene i Emiratene mente at sabotasjen var så profesjonelt utført at «en statlig aktør» måtte stå bak.

Det mange mente, men ikke sa, var at denne aktøren var Iran. USAs president Donald Trump brysket seg kraftig opp i sin twitterhets mot iranerne rett etter angrepet, men la seinere an enn litt mildere tone.

OMAN: Tankskipet «Front Altair» ble torsdag utsatt for en eksplosjon i Omanbukta. Video: AP Vis mer

Angrepet torsdag morgen skjedde 45 kilometer utenfor den iranske kystlinja, og mange utpeker allerede iranske myndigheter som de skyldige. Men hvorfor skulle iranerne gjøre noe slikt nå, spesielt på et tidspunkt hvor Japans statsminister Shinzo Abe befant seg i Teheran for å prøve å mekle i striden som er oppstått etter at president Donald Trump i fjor sommer trakk USA fra den internasjonale atomavtalen med Iran? Det er imidlertid ikke alltid logikk bak det som skjer i Midtøsten, og derfor lever også konspirasjonsteoriene et godt liv. Nå peker konspirasjonsteoretikerne på at USA eller USA-allierte arabiske land sjøl står bak disse angrepene – for å framprovosere en alvorlig konflikt med myndighetene i Iran.

Statsminister Abe kom til Teheran med et forhandlingsbudskap fra Donald Trump, men dette ble avvist av Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei.

Ifølge det japanske handelsdepartementet fraktet de to tankskipene «japanrelatert last» – uten at dette ble spesifisert nærmere.

Det hører med til historien at både amerikanske og iranske marinefartøyer var med på å redde besetningen som måtte forlate «Front Altair» og «Kokuka Courageous». Ifølge iranske statlige medier ble 44 medlemmer fra det panamaregistrerte skipet reddet av den iranske kystvakta.

Nå hevder USAs utenriksminister Mike Pompeo at Iran står bak angrepene. Dermed går spenningsnivået et kraftig hakk opp.

Persiabukta, som arabiske stater kaller Den arabiske bukt, er verdens viktigste transportåre for olje og er også viktig for containerskipsfart. Tjue prosent av verdens oljeeksport går fra Iran og arabiske land til land over hele verden.

Dette er ikke første gang oljetankere blir angrepet i Persiabukta. Under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet ble så mange skip angrepet mellom 1984 og 1988 at ordet «tanker-krigen» ble tatt i bruk.

Både Iran og Irak sto bak disse angrepene som rammet skip som fraktet olje «for fienden». I 1987 begynte amerikanske krigsskip å eskortere oljetankere som forlot kuwaitiske havner. Den gang sto USA under ledelse av president Ronald Reagan i dobbeltmoralens navn på diktatoren Saddam Husseins side i krigen. For ei iransk gruppe støttet av landets myndigheter hadde noen år tidligere tatt 52 amerikanske diplomater til fange i Teheran, en ydmykelse amerikanerne aldri glemmer.

Flere redere var den gang nølende til å sende sine skip gjennom Persiabukta, men det gjaldt ikke John Fredriksen. Han utvidet sin virksomhet i området kraftig ved å frakte olje fra Kharg-øya i Iran, noe som la grunnlaget for hans seinere milliardformue. Nå er Fredriksen kjæreste med en iransk kvinne, så ringen er på en måte sluttet.

Under Irak-Iran-krigen gikk skipene om natta på grunn av frykten for bomber og raketter. Det nytter ikke i dag med den teknologiske utviklinga som har vært siden den tid.

På 1980-tallet var en radarstyrt kinesiskbygd rakett som gikk under navnet «Silkeorm» ett av sjøfolkenes store mareritt. Nå står et ubemannet tankskip overfor våpen som er langt mer avanserte og treffsikre.

På 1980-tallet forsterket USA sitt sjømilitære nærvær i Persiabukta etter at «tankerkrigen» ble innledet. I dag har president Trump sørget for at en flåtestyrke ledet av hangarskipet «Abraham Lincoln» allerede er på plass – som en del av den retoriske og militære opptrappingen mot prestestyret i Teheran.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.