Krim eller ikke krim

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det fins mange litterære sjangrer, og noen stiller tilsynelatende større krav enn andre. Innen lyrikken skal for eksempel den vestlige oppfinnelsen sonetten og det østlige haikudiktet bestå av et svært nøyaktig antall linjer og stavelser for å kunne kalles for ekte. Likevel fins det varianter. Enkelte poeter har skrevet sonetter uten rim, andre skriver tre linjers dikt og kaller dem haiku, selv om de ikke har fem stavelser i første og siste linje og sju i den midterste. Man kunne kalle det sjangerlek, der spesielle effekter oppstår nettopp ved at mønstre og regler brytes.

AV PROSA-SJANGRENE er det få som blir heftigere diskutert enn kriminalromanen. I høst har Roy Jacobsen provosert enkelte ved å la være å kalle romanen «Marions slør» for «kriminalroman», men nøyd seg med det vidtfavnende begrepet «roman». For dette er han blitt kalt «jålete og pissredd» av kolleger. Selv sier han at han har lånt fra kriminalsjangeren, «behandlet lånet jævlig dårlig og levert det fillete tilbake». Samtidig hevder han at boka er en hyllest til kriminalromanen (i så fall hvilken eller hva slags kriminalroman?). I 1998 kalte Jacobsen den spionaktige thrilleren «Ismael» for «spenningsroman» (hva er egentlig det?). Og han slipper ikke unna. Når nettbokhandlene skal gi stikkord for «Marions slør», skriver de «politi og detektiver».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer