MUSIKK: —Jeg forelsket meg i The Beatles, Stones, The Who og alle de andre som faren min ikke tålte. Han ville høre storbandmusikk fra krigens dager. Men gjennom åra har jeg fått sans for annen musikk også, ofte gjennom lesning. Beat-poetene fikk meg interessert i musikere som Miles Davis, John Coltrane og Thelonious Monk, og da jeg sjekka ut dem, førte det meg igjen til noe annet, som Schubert, Sjostakovitsj, Beethoven, Vaughn Williams — i dag noen av favorittene mine, sier Peter Robinson. Foto: Steinar Buholm
MUSIKK: —Jeg forelsket meg i The Beatles, Stones, The Who og alle de andre som faren min ikke tålte. Han ville høre storbandmusikk fra krigens dager. Men gjennom åra har jeg fått sans for annen musikk også, ofte gjennom lesning. Beat-poetene fikk meg interessert i musikere som Miles Davis, John Coltrane og Thelonious Monk, og da jeg sjekka ut dem, førte det meg igjen til noe annet, som Schubert, Sjostakovitsj, Beethoven, Vaughn Williams — i dag noen av favorittene mine, sier Peter Robinson. Foto: Steinar BuholmVis mer

Krim for ører og øyne

I Peter Robinsons romaner om kriminalførstebetjent Alan Banks i Yorkshire, er lyden av 60-tallsrock, jazz og klassisk musikk sjelden langt unna.

|||«Spillelistene» for Alan Banks-bøkene dine røper en forfatter — og en politihelt - med langt mer enn overfladisk kjennskap til britisk og amerikansk rock fra 60-tallet og oppover, pluss jazz og klassisk musikk fra flere perioder?

— Jeg vokste opp på 50- og 60-tallet, og den første musikken jeg husker var Elvis Presley og «Hound Dog», begynner Peter Robinson med et smil. Den engelske suksessforfatteren er på et kort norgesbesøk, invitert av Press forlag som overtok ham da Gyldendal slapp ham etter tre utgivelser. Foreløpig har det lille forlaget utgitt rockefestival-krim'en «En bit av mitt hjerte» i fjor og den ferske «Djevelens venn», begge med mange musikalske referanser.

— Du har en Ph.D. i engelsk litteratur og har undervist ved flere læresteder. Er Banks-bøkene et ektefødt barn av popkultur og høykultur?

— De er iallfall en del av populærkulturen. Ikke bare på grunn av musikkreferansene, men fordi de tilhører krimsjangeren, som er populærkultur. Jeg oppdager av og til at enkelte ikke tar meg helt på alvor fordi jeg skriver krim, de spør: «Når skal du skrive en ordentlig roman?»

— Hva svarer du da?

— «Kanskje, en eller annen gang.» Jeg bekymrer meg lite om denne «ordentligheten», for meg er krimromaner svært så ordentlige romaner. Mange av dem er velskrevne og har mye å si om den verdenen vi lever i, kriminalitet som sådan forteller jo mye om det samfunnet som gir næring til den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Hvilke forfattere føler du deg kunstnerisk i slekt med?

— Definitivt briter som John Harvey og Ian Rankin. Jeg beundrer amerikanere som George P. Pelecanos, Michael Connelly — selv om jeg ikke selger så mye som ham — og Dennis Lehane, som nå har beveget seg et godt stykke bort fra krimsjangeren. Og skandinaviske forfattere som Henning Mankell, Karin Fossum, som skriver veldig interessante og annerledes bøker, og denne islendingen som jeg ikke klarer å uttale navnet på...

— Arnaldur Indridason?

— ...nettopp. Han er terrific.

— Du har valgt hjemtraktene dine, Yorkshire, som georgrafisk ramme for Alan Banks-historiene. Får du reaksjoner fra lokalbefolkningen?

— Selv om Yorkshire-folk ikke akkurat er av det overstrømmende slaget, virker det som om de har akseptert kriminalførstebetjent Banks veldig bra, tatt i betraktning at han er innflytter fra London. Men det har tatt tid. De ni første bøkene om ham ble dårlig markedsført i England, først etter den tiende begynte serien å ta av.

— Hvor lenge skal du holde Alan Banks i live?

— Vet ikke. Jeg trodde ikke han skulle leve så lenge som de 22 åra jeg har holdt på med ham. Jeg har ingen planer om å pensjonere ham, men jeg håper jeg har vett på å stanse selv og komme meg videre før leserne ber meg om det. Og jeg har planer om å skrive en frittstående psykologisk spenningsroman etter den neste Banks-romanen.

— Vi kjenner mange engelske politihelter fra tv. Har noe tv-selskap snust på Banks?

— Granada hadde opsjon og kom ganske langt i å utvikle manus og finne opptakssted. Men fjernsynsproduksjon krever at så mange mennesker skal være enige om så mye, samt så mange penger at det skar seg. Nå har Left Bank Piuctures, de som lagde Wallander-serien med Kenneth Branagh, tatt opsjon, og jeg håper suksessen fører til at de spiller inn ikke bare mer Mankell, men litt Robinson også.