Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Krim-klisjeer

Triviell kriminalroman om et uhyggelig tema.

BOK: En pedofil kidnapper den fire år gamle datteren til en kvinnelig prest, og tar henne med til huset hvor han bor sammen med en kvinne som har drept flere barn.

Og snart begynner politiet å finne uhyggelige ting som har med saken å gjøre.

Produktiv

Den engelske kriminalforfatteren Andrew Taylor er i norsk oversettelse kjent for Lydmouth-bøkene, som foregår i en småby på femtitallet. Men han er en svært produktiv mann, «De fire siste ting» er første bok i det som kalles Roth-trilogien, og kom ut allerede i 1997.

Hovedpersonen er pedofile Eddie, en lærerutdannet, men sosialt hjelpeløs fyr som har bodd hjemme hos en dominerende mor i mange år. Når hun dør overtas hennes rolle av Angel, en like dominerende, men langt farligere kvinne.

Sensasjonssøkende

Det siste offeret til de to er Lucy, den fire år gamle datteren til presten Sally og politibetjenten Michael. Sally er en kontroversiell figur fordi hun er kvinne og prest, og det sier litt om troverdigheten til denne romanen. Andrew Taylor har lyktes med portrettet av Eddie, men resten er ganske så klisjépreget, og milevis fra høydene til en virkelig sterk psykologisk spenningsroman.

Han er langt unna klassen til Patricia Highsmith eller Ruth Rendell, og totalinntrykket blir at «De fire siste ting» er mer sensasjonssøkende enn sensasjonell.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media