Krim setter dagsorden

Nå er de to herrer ut med en roman om gatebarn, over og under Stockholms asfalt.

- «Jenta under byen» handler om de vi ikke vil se, blant annet gatebarn i den lykkelige melk og honninggata, avdeling Sverige. Nok en debattbok?

- Først og fremst er det en krimbok. Vil man som leser vite litt om et samfunn, som de fleste ikke kjenner, så får man det litt på kjøpet også. Sverige har hatt rollen som «The Social Role Model», og det er vel for mange slik fortsatt, men hos oss som i resten av landene i Vest-Europa er det ikke bare idyll. Eller som den tyske politimannen i boka sier «Det er lett å lukte andres skit, men ikke sin egen», sier Roslund.

16 språk

Hellström nikker. Han venter på å slippe til, men Roslund fører ordet:

- Det er derfor vår statsminister i 1986 ble myrdet. Det er derfor vår utenriksminister Anna Lind også ble myrdet - uten sikkerhetsvakter fortsatt. Vi forstår ikke at vår verden er like mye full av skit som resten av verden.

Pusten trekkes. Det drikkes kaffe. Roslund (47) og Hellström (50) debuterte i 2004 med romanen «Udyret» der en pedofil drapsmann igjen viser seg fram skyggesiden og dreper. I sorgens mørke time sørger barnets far for å drepe drapsmannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gode mot det onde

Parets litterære fundament var bygget: Forbrytelse og straff Det klassiske: det gode mot det onde. Deres fire bøker går under vignetten suksesser i Sverige. Og i utlandet. De er oversatt til 16 språk.

HYGGELIGE SVENSKER: Anders Roslund (t.v.) jobbet tidligere som reporter og sjef i svensk fjernsyn (SVT). Börge   Hellström har vært trubadur, var ute på kjøret og har solid erfaring fra organisasjonen Kriminellas Revansch i Samhället, som han var med på å grunnlegge. Nå er de Roslund & Hellström, radarpar innenfor faktakrimromaner. Her da forrige roman, «Udyret», ble lansert. Foto: RUNE I. MYHRE
HYGGELIGE SVENSKER: Anders Roslund (t.v.) jobbet tidligere som reporter og sjef i svensk fjernsyn (SVT). Börge Hellström har vært trubadur, var ute på kjøret og har solid erfaring fra organisasjonen Kriminellas Revansch i Samhället, som han var med på å grunnlegge. Nå er de Roslund & Hellström, radarpar innenfor faktakrimromaner. Her da forrige roman, «Udyret», ble lansert. Foto: RUNE I. MYHRE Vis mer

I kulissene lurer store og små filmselskaper.

Svensk fjernsyn har sikret seg rettighetene blant annet fordi de ikke ønsker å lage en rett-på-etterforskerfortelling med politimannen Ewert Grens.

- Han er ikke hovedpersonen i «Jenta under byen». Det er fortellingene til gatebarna og de menneskene vi har intervjuet for å lage boka som er hovedfortellingen. Dette er menneske vi har brukt lang tid på å nærme oss, fått tiltro hos for og høre deres historier. Mennesker vi har kontakt med fortsatt og som flere aviser ønsker å vite hvem er for å lage deres historier, men det blir det ingenting av. Vi beskytter våre kilder, sier Hellström.

Roslund legger til: - De svenske gatebarna ser ikke ut som de rumenske og de russiske. De blir ikke født radmagre og de går ikke kledd som dem, men de skapes av et samfunn som ikke kan ta hand om psykisk sjuke og familier som ikke fikser livet så bra.

Omgåes ikke privat

Forfatterparets bakteppet har hele tida vært det som rører seg under overflaten av «det perfekte samfunnet». Dermed kan de tegnes inn på stamtreet til Sjøwall & Wallø.

- Nøkkelen til at dere holder ut med hverandre?

- Blant annet om at vi aldri omgås privat. Vel, ett unntak i fjor høst da Börge rundet år. Ellers aldri. Men, det har vært periode da vi virkelig har ønsket å avslutte samarbeidet, men vi har funnet en god måte å jobbe sammen på nå. Møtes om formiddagen. Og det er jobb, men vi utveksler også ting som få andre vet om. Ikke engang min kone, sier Roslund.

Krim setter dagsorden

- Jøss, svarer Hellström. Han legger til: Sånn har vi egentlig aldri snakket sammen i et intervjuer tidligere.

Norsk krim

Vi ødelegger samtalen ved å tabloidisere den:

- Har dere lest Stieg Larsson?

Stille.

- Ja, den første.

- Noen norske krimbøker?

_- Alle, vel ikke alle, men norsk krim blir jo utgitt i stor stil i Sverige: Fossum, Holt og Nesbø med mer. Trivelig fyr, Nesbø som skriver gode bøker.

- Hvor mye er fiksjon og hvor mye er fakta i deres bøker?

- Vi har det som vår egen nisje at bøkene våre er femti prosent sannhet og femti prosent jug. Og på en måte er det opp til leseren å finne ut hva som er hva, men det funker ganske bra.

Og det er presis som Anders sier; man kan lese våre bøker som et innlegg i samfunnsdebatten, men aller helst som en underholdningsroman, sier Hellström.

Den gode story

- Om jeg kan tillate meg å skryte litt. For uansett om det bare er en krimromaner vi skriver, så var det like forbannet slik at: etter den første boka var det vi som satt på forskjellige scener og debatterte seksualforbrytelser med statsministeren og justisministeren. Etter boka om menneskehandel reiste vi rundt, på regjeringens oppdrag, og snakket om menneskehandel. Etter at denne boken kom ut, så er det faktisk første gang man har erkjent at gatebarn eksisterer. Det er vi faktisk stolte av, men samtidig: Vi hadde ikke nådd ut til så mange om det bare hadde vært forskjellige debattinnlegg. Det må ovære en god story, sier Roslund. Hej!