Krimelskerens travle uke

Anmeldelser av årets påskekrim på tv.

Ninis travle uke

(Nini - den stille uke NRK1)

Det begynner lovende. En ung mann finnes i en Fretex-container. Han er dopet til hukommelsestap. I Frelsesarmeen døpes han raskt Lasarus. Men hvem er han egentlig?

Siden ruller og ruller det på seg. En mystisk ung mann bryter seg inn i hus for å spise smørbrød. Lasarus har et bånd knyttet rundt kjønnsorganene - noen har forsøkt å kastrere ham. Politiet gjør lite, Nini gjør mer. Selv om hun egentlig skulle vært på påskeferie med Bror, kjæresten. Så dukker nok en kastrert mann opp, og spor som peker tilbake mot en rødhåret prostituert. I bakgrunnen styrer en psykiater på piller med en stum datter.

Miljø: Oslos grumsete underverden med Frelsesarmeen vagt i bakgrunnen.

Handling: Fem episoder der sidehistoriene blomstrer.Disse fungerer som falske og forvirrende spor underveis - men klarer ikke å kamuflere at hovedhandlingen er tynn. For mange falske spor skyldes bare at ingen snakker sammen, eller at politiet svikter. Og det er ikke til å tro hvor mange som kjenner hverandre .

Personer:

Nini (Irene Reppen) spiller godt, men sliter med utenpåklistrete sjelekriser i manus, der hun skal vakle mellom Frelsesarmeen og et vanlig liv. Eindride Eidsvold er god som legen som stupforelsker seg i Nini, men får mindre plass etter som handlingen ruller fortere. Bjørn Sundquist har dessverre ikke fått mer enn en halvfull flaske vodka gjemt i en skuff å spille på.

Regi: Fine bilder og god personregi, men framdriften er kranglete heseblesende, kanskje helst for å skjule svake sider i manus.

I sum: Norsk, veldreid og med gode skuespillerprestasjoner. Synd manuskriptet ikke er bedre.

Omatt og omatt

(Torsdag den 12. TV2)

Det er absolutt en ny vri: Vi vet at noen skal dø, men vet ikke hvem. I fire episoder følger vi fire medlemmer av en familie. Hver kveld blir historien fortalt fra en ny synsvinkel.

I familien Bannister skal tannlege Bannister ta opp arven etter sin far, arbeidepartilegenden. Men rett før nominajsonen dukker en gammel historie om et seksuelt overgrep opp. Samtidig prøver hans kones søster å forføre ham. De var forlovet for 20 år siden. Hans sønn skulker psykiateren, og kona er dypt deprimert.

Miljø: Britisk arbeiderpartioverklasse - et familiegods der flere generasjoner bor.

Handling: Hver episode begynner om morgenen den 12. Så følger vi en hovedperson dagens avsløringer og ydmykelser, frem til de ønsker å ta livet av noen. Men hvem vil lykkes? Det er det fascinerende med gjentagelsen, hvordan historien åpner seg og forandrer seg som griper. Vrien er spennende: En krim der vi ikke får vite hvem som blir myrdet, før det er for sent.

Personer: En selvopptatt tannlege, en senil bestefar, en deprimert kone og en nevrotisk søster. Samt minnet om en død datter.

Regi: På tross av gjentakelsene er det godt driv. Vi dras inn i de forskjellige skjebnene, deres tanker og motiver. Av mangel på en etterforsker (drapet er jo ennå ikke begått), blir man selv etterforsker.

I SUM: Britisk krim med nytt og overraskende grep. Til tider gjentagende og stillestående, men likevel spennende. Mer familiedrama enn en ordinær krim.

Noe å se

(Det indre øyet NRK2)

En dyktig sjef i britiske KRIPOS får problemer: Et sjeldent virus gjør ham nesten blind, samtidig som han får hallusinasjoner. Kan han løse saken uten at noen merker noe?

Dette er en krim der politiet i helt uvanlig grad famler i blinde. En dag våkner sjefetterforsker Ross Tanner, med ny dame ved sin side, og ser stjerner. Han får diagnostisert AZOOR, et sjeldent og uhelbredelig øyevirus. Får sjefen hans vite noe, vil han få sparken. Rekker han å oppklare saken?

Miljø: Politikrim. Storbritannias svar på Kripos, der røffe gutter jobber sammen med målbevisste og ambisiøse kvinner.

Handling: En ung mann blir funnet drept utenfor sine rike foreldres eiendom. Og faren er jo ikke en far, men en stefar. Eller hvem er han? I fire episoder åpner familiehistorien seg langsomt. Saken løses av inspektør Tanner og hans hemmelige «førerhund», den ambisiøse Catherine Tully - som vil ha en suksess etter å ha rotet til sitt første egne oppdrag.

Personer: Som i andre gode britiske serier har personene både dybde og karakter - i hvert fall etterforskerne. Tanner og Tully er et ulike par, og utviklingen mellom dem er god. Familien de etterforsker er flatere - her er politimiljøet viktigst.

Regi: Fin sans for rytme og driv, men historien om Tanners synsproblemer truer med å overdøve krimintrigen. De psykologiske skildringene er gode, og serien holder spenningen til siste episode.

I SUM: Velspilt politi-psykodrama i britisk kvalitet.