DØDELIG SUKSESS: Den østerriske forfatteren Bernhard Aichner har vært på Krimfestivalen. Hans bok «Dødens herskerinne» lå et halvt år på første plass på bestselgerlistene i Tyskland. Aichner er krimforfatter, men nevner landsmenn som Thomas Bernhard, Robert Musil og Peter Handke som inspirasjonskilder. Foto: Halvor Solhjem Njerve / Dagbladet
DØDELIG SUKSESS: Den østerriske forfatteren Bernhard Aichner har vært på Krimfestivalen. Hans bok «Dødens herskerinne» lå et halvt år på første plass på bestselgerlistene i Tyskland. Aichner er krimforfatter, men nevner landsmenn som Thomas Bernhard, Robert Musil og Peter Handke som inspirasjonskilder. Foto: Halvor Solhjem Njerve / DagbladetVis mer

Krimforfatter måtte lære å gjøre de døde til vakre lik

Bernhard Aichner har skrevet bestselgende roman om et begravelsesbyrå.

Bernhard Aichner (42) fra Østerrike har skrevet en kriminalroman med en kvinnelig begravelsesagent i hovedrollen.

«Dødens herskerinne» forteller om Blum, som ikke bare legger mennesker i likkister. Noen av dem dreper hun selv.

På kirkegården
- Jeg opplever ikke at kriminalsjangeren setter noen grenser for hva man kan skrive om. Eller hvordan man skal skrive, sier Aichner, som dyrker en helt personlig, poengerte, ekspresjonistisk stil.

- Jeg har skrevet mange romaner før, blant annet tre krimbøker der heltene var gravere.

- Hva slags gravere?

- På kirkegården. Det er jobben deres. De dumper borti saker som de oppklarer. Bøkene ble populære i Østerrike, men jeg kunne ikke leve av dem. Jeg er også fotograf. Jeg ville inn på det tyske markedet. Jeg fant ut at jeg ville skrive om en kvinnelig morder - som er et hyggelig menneske.

- Og altså begravelsesagent? Var du påvirket av «Six feet Under».

- Ja, litt. Og av «Dexter». Problemet med ham er at jeg ikke klarer å bli glad i ham. Jeg ville skape en sjarmerende morder. Som er fortrolig med døden. De tyske forlagene tente på ideen. Plutselig sloss fem forlag om å utgi boka. Den ble solgt videre til sju land allerede før den kom ut. Problemet mitt var at jeg var redd for lik.

Pynte de døde

- Det er du ikke alene om.

- Så jeg gikk til et begravelsesbyrå. Der traff jeg en hyggelig, men streng kvinne som sa hun kunne lære meg faget. Men i så fall måtte jeg jobbe hos henne. Hun viste meg et lik. En gammel dame. Jeg holdt på å besvime. Jeg fikk beskjed om å gre håret hennes, vaske huden. Ta på pene klær. Stenge igjen alle kroppsåpninger for å unngå lukt. Etter hvert lærte jeg å se på jobben som noe praktisk, ikke noe følelsesmessig. Jeg ble i firmaet i et halvt år.

Oppfølger
- Din hovedperson Blum er en slags hevner?

- Ja, men hun har et varmt hjerte. Men hun er ute etter rettferdighet. Hun er en god mor. «Dødens herskerinne» er blitt populær i Tyskland. Kanskje fordi den behandler dette med døden, som fortsatte er et tabu. Dette at vi alle kan dø når som helst. Det like vi ikke å tenke på.

- Hvordan skal du følge opp suksessen?

- I neste bok er Blum på flukt. Noen har funnet to hoder og fire bein i en kiste hun har preparert. Hun må forlate barna sine. Det er en utfordring å finne på noe nytt, og jeg elsker utfordringer. Det blir i hvert fall tre bøker om Blum.