I begynnelsen av juli ble det klart at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg gir Frankrike medhold i innføringen av et forbud mot heldekkende ansiktsplagg. Det har sparket i gang debatten her hjemme.

Det er en viktig debatt fordi den stiller oss som samfunn på prøve. EMDs begrunnelse for å godkjenne Frankrikes forbud var at man må kunne se hverandre for å «leve sammen». Et inkluderende samfunn betyr at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Samtidig har vi et ansvar både for å beskytte innbyggernes rettigheter og også forsvare de verdiene vi ønsker å opprettholde. Å balansere individets frihet «til» og samfunnets frihet «fra», er alltid en vanskelig oppgave. Det finnes mange prinsipielle tilnærminger til et slikt spørsmål. Vi ønsker likevel å være pragmatiske.

Det finnes allerede i dag adgang til å regulere bruken av religiøse symboler. Blant annet er det forbudt å bruke heldekkende ansiktsplagg i Oslo-skolen. At undervisning fordrer god kommunikasjon er lett å forstå. At det samme er nødvendig i de fleste arbeidssituasjoner er vi også enige i. Men vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Å gjøre alle kvinner som bruker niqab til kriminelle er imidlertid å starte i feil ende.