Barnets beste: Forfatterne har sett flere eksempler på vedtak der barnets beste vurderes på tross av utredningsplikten. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
Barnets beste: Forfatterne har sett flere eksempler på vedtak der barnets beste vurderes på tross av utredningsplikten. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Kriminalisering av utviste

En stor del av menneskene som utvises fra Norge har brutt utlendingsloven, ikke straffeloven.

Meninger

Aftenposten skriver 16. juli at kutt i budsjettene til UDI vil føre til at «kriminelle utlendinger blir værende lenger i Norge». Hvem er disse kriminelle utlendingene? Er det de som selger narkotika? Organiserte bander som kommer til Norge i ens ærend for å begå lovbrudd? Var Maria Amelie, som ble utvist i 2011, kriminell?

Tenk deg å måtte forlate Norge i fem år. Du har en sønn på ett år, og en datter på tre. Du har bodd i Norge i 14 år, har alle dine venner og din familie her. Det landet norske myndigheter kaller ditt hjemland, forlot du da du var ti år gammel. Der har du ingenting. Det er krig i landet, og du kunne aldri tatt med deg dine små dit. Du kan ha kontakt med barna dine på Skype får du høre. Det høres fjernt ut. Men dette er situasjonen for mange utviste i Norge.

«Kriminelle utlendinger blir værende lenger i Norge,» skrev Aftenposten, med henblikk på utlendinger som er utvist fra landet. Språket speiler et problem som tilsynelatende er farlig. De utviste er naturligvis en langt mer sammensatt gruppe enn det den rådende språkbruk tilsier.

Å degradere dem til «kriminelle utlendinger» er stigmatiserende, og direkte feil. Juss-Buss møter daglig mennesker som har blitt utvist. De må forlate hus og hjem i Norge, forlate venner, ektefeller og barn. Alt for å fortsette livet i et land norske myndigheter kaller deres hjemland, men som mange ikke har satt sin fot i på mange år.

En norsk statsborger som begår et lovbrudd tar sin straff, for så å slippe ut igjen og fortsette livet i Norge. Utenlandske statsborgere tar sin straff på lik linje med norske. Forskjellen er at mange etterpå også må forlate Norge.

Vi møter dem i en svært fortvilt og sårbar situasjon. En stor del av menneskene som utvises fra Norge har brutt utlendingsloven, ikke straffeloven. Kanskje har de bodd i Norge ulovlig, kanskje har de oppgitt uriktig informasjon om seg selv, eller mistenkes for dette.

De fleste husker Maria Amelie, antakelig den mest profilerte «ulovlige utlendingen» i Norge. De færreste vil betegne henne som en «kriminell utlending».

Forvaltningen plikter å sørge for at et vedtak om utvisning er så godt opplyst som mulig. Har utlendingen barn, må barnets beste vurderes selvstendig. Berører vedtaket barn over 7 år har dette rett til å uttale seg. Har barnet særlige omsorgsbehov, vil utvisning være uforholdsmessig på grunn av dette barnets behov for forelderens omsorg. Utvisning må vurderes i lys av om familielivet kan fortsette i hjemlandet.

Juss-Buss ser ofte mangler ved utredningsplikten i vedtak om utvisning. Vi ser eksempler på vedtak der barnets beste ikke er vurdert. Sjelden ser vi at barn som berøres har fått rett til å uttale seg. I sommer fikk vi inn en sak der en utlending med flere barn i Norge ble utvist varig. Barna var overhodet ikke kommentert eller vurdert i vedtaket.

Vi reagerer på kriminaliseringen av utlendinger som skal utvises. Utvisning er for de fleste en svært tung bør å bære. Ordlyden «kriminelle utlendinge» sender tanker til kriminelle bander som ikke er representative for gruppen. Det er bekymringsverdig om kutt hos UDI vil gå ut over saksbehandlingen ved en av de mest inngripende forvaltningssanksjoner vi har her i landet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook