Sprøyterom: Foto: Tore Meek / SCANPIX .
Sprøyterom: Foto: Tore Meek / SCANPIX .Vis mer

Ruspolitikk:

Kriminaliseringen av rusbrukere skader hele samfunnet

Danske tilstander i ruspolitikken hadde vært å foretrekke framfor vår egen.

Meninger

Nordmenn vet at det et deilig å være norsk i Danmark. Mange setter pris på å kjøpe en øl på kiosk og nyte denne på gateplan. I byrommet er dette en sjelden luksus, men Oslo og København er to hovedsteder som har mye til felles, også når det kommer til ruskultur.

Spaltist

Jon Olsen

er samfunnsviter med en mastergrad i Religioon og Samfunn fra UiO. Han skriver om sosiale avvik, og er styremedlem i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Siste publiserte innlegg

Tradisjonelt er det ingen tvil om at danskene ligger litt foran når det kommer til kulturell utvikling, både på godt og vondt. København har lenge slitt med bandekrig som følge av strid rundt byens enorme cannabismarked. Oslo har sett tegn til en lignende utvikling de siste årene. Men når det kommer til overdosedødsfall, er det Oslo som er verstingen.

For tyngre brukere har Danmark tatt grep som nå fremmes som forslag også i Norge. Som del av regjeringens varslede rusreform, foreslås det å etablere brukerrom – et bredere alternativ til dagens ordning med sprøyterom, der kun injisering av heroin tillates. Danmark åpnet for slike «stofindtagelsesrum» i 2012.

På papiret er det lite som skiller landenes ruspolitikk. Danmark har ikke avkriminalisert rusmiddelbruk, men har i motsetning til Norge valgt å unnlate straff for narkotikabruk.

I København oppsto det åpne rusmiljøet rundt Vesterbro på 80-tallet. Etter klager fra lokalbefolkningen tok politiet grep og jaget miljøet, lik praksisen vi kjenner fra Oslo. Situasjonen ble forverret. Endringen kom i 2012, da det ble åpnet for å etablere brukerrom. Loven ble skrevet slik at besittelse av «euforiserende stoffer» til eget forbruk ble lovlig, så lenge man var myndig, har rusproblemer og befinner seg i nærheten av et brukerrom.

På Vesterbro ble det opprettet to brukerrom. I lys av lovens formulering, tolket politiet det til at store deler av bydelen befant seg i nærheten av disse. I praksis betød dette at bruk og besittelse av narkotika ble legalt for voksne, tunge brukere i hele indre Vesterbro.

Før denne avkriminaliseringen, forholdt politiet seg til rusmiljøet som kriminelle. Dette innebar at de ble møtt med kontroll, bortvisninger og straff, en praksis som bidro til fiendtlighet. I dag er situasjonen en annen. Københavnspolitiet har fått en helt ny måte å arbeide med tunge rusmisbrukere på. Fokus er flyttet til å skape trygghet for de utsatte, og arbeid for å myke forholdene for rusmiljøet. Lokalpolitiet har nylig ansatt betjenter med hovedansvar for å jobbe med miljøet og skape trygghet for både brukere og omgivelsene.

Tilbake til Oslo. Her pågripes rusmisbrukere om de besitter heroin og annen narkotika i nærheten av sprøyterommet. Heroindosen blir først "lovlig" når brukeren kommer seg inn døren. Siden sprøyteromsordningen tilbyr få plasser og har strenge krav, oppholder deler av miljøet seg i lokalets bakgård eller i gatene rundt. Oslopolitiet bruke rmye ressurser på dette. Situasjonen er uholdbar for både rusmiljøet, politiet, kommunen og nærmiljøet.

Rusmisbrukets nød er særlig brutalt når dette foregår midt i offentligheten. I Norge reagerer man sterkt når denne praksisen gjøres synlig. Men så lenge all bruk er forbudt er det kriminelt å være narkoman, og i et samfunn som ikke ønsker å belønne kriminelle på noe vis innebærer dette bl.a. mangel på lokaler og områder der slike mennesker kan oppholde seg.

Kriminaliseringen av denne gruppen har vist seg fatal for samfunnet som helhet. Derfor bør København, som fulgte samme linje og endte opp med nye tiltak, være til inspirasjon for Oslo. Alt vi trenger å gjøre, er å gi slipp på tanken om at straff vil hjelpe. Vi må bli venner med miljøet.