Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Debatt: Ruspolitikk

Kriminaliseringen av stoffbrukere preger overdosestatistikken

Portugal har opplevd radikal nedgang i antall overdoser siden avkriminaliseringsreformen ble innført i 2001.

RIGID POLITIKK: Rusomsorgens høye terskel og uvitenskapelig funderte rigiditet er en velkjent forbudskonsekvens, skriver Arild Knudsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Foto: Magnus Knutsen Bjørke / Aftenposten / NTB Scanpix
RIGID POLITIKK: Rusomsorgens høye terskel og uvitenskapelig funderte rigiditet er en velkjent forbudskonsekvens, skriver Arild Knudsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Foto: Magnus Knutsen Bjørke / Aftenposten / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pernille Huseby, fungerende generalsekretær i Actis, sier det er en utbredt misforståelse at straff er det foretrukne virkemiddelet i møte med mennesker med rusproblemer.

Foreningen for human narkotikapolitikk støtter Stormberg-gründer Steinar J. Olsens analyse om at krigen mot narkotika er hovedårsak til den mislykkede delen av norsk narkotikapolitikk. Frykten for å bli tatt fører markedet og forbruket under overflaten.

Kriminaliseringen av stoffbrukere preger overdosestatistikken. Ser man på statitistikken gjennom årenes løp, er det jevn stigning fra gjeldende forbudstids oppstart, mot slutten av 60-tallet, og en ytterligere økning fra grepet ble strammet på begynnelsen av åttitallet (Ronald Reagans «Just say no»-æra) helt fram til skadereduseringstilnærmingen fikk rotfeste og substitusjonsmedisineringen ble landsdekkende fra 2004. Siden har statistikken flatet ut, men er stadig så høy at vi hvert år kommer på pallplass i Europa, bare slått av Sverige og Estland.

Sverige er blant de vestlige land som kriminaliserer flest og blant landene der skadereduksjonstilnærmingen anses som mest kontroversiell. Estland har utfordringer knyttet til russisktalende minoriteter.

I Russland er substitusjonsmedisinering ansett som narkotikaforbrytelse. De som velger substitusjonsmedisin i Estland opplever derfor sosial eksklusjon og manglende forståelse.

Portugal har opplevd radikal nedgang i antall overdoser siden avkriminaliseringsreformen ble innført i 2001. Reformens far, Joao Golao sier tilgangen til umiddelbar medisinering nok er viktigere for fallet i antall overdoser enn selve avkriminaliseringen. Utdeling av substitusjonsmedisin er legalisering av morfinmedisinering til fordel for legeordinering.

I går fortalte flere stoffbrukere, Arbeiderpartiets Ingvild Kierkol og Bymisjonslegen Sverre Eika på TV 2-nyhetene at LAR-systemet bør legges ned til fordel for fastlegers bruk av hele felleskatalogen. Også det forslaget fortjener støtte, rusomsorgens høye terskel og uvitenskapelig funderte rigiditet er en velkjent forbudskonsekvens. Så lenge den overordnede ruspolitikken er straff, eksisterer klare grenser for hvor langt man kan gå i å tilby helsehjelp.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!