Kriminalitet som politikk

Ingress

Meninger

Over lang tid er det skapt et rotfestet inntrykk av at kriminaliteten i Norge er økende og at lovbryterne blir stadig yngre. Den antatte utviklingen kobles gjerne til sosial rotløshet og innvandring. De mest vanlige svarene på den negative trenden er krav om høyere straffer og mer politi. Men det finnes et problem ved dette politiserte synet på kriminalitet: det stemmer ikke. Kriminaliteten i Norge øker ikke. Tvert imot har antall anmeldte lovbrudd falt med 20 prosent de siste ti åra. Ungdommen ruser seg mindre og begår færre lovbrudd. Og ikke minst: kriminaliteten faller markant i Oslo som har sterk økning i folketallet og en stor innvandrerbefolkning.

I går la politidirektoratet og Riksadvokaten fram tallene som viser utviklingen på justisområdet i 2013. De bekrefter at kriminaliteten i Norge og resten av Nord-Europa er fallende. Det betyr ikke at politiet har kontroll eller at totalbildet er lyst. Narkotikakriminaliten er økende, og det gjelder særlig de mest alvorlige kategoriene. Voldsforbrytelser holder seg på et «stabilt» nivå, men viktigere: Antall partnerdrap er økende og et område der Norge skiller seg negativt ut. Antall voldtektsforbrytelser viser ikke tegn til nedgang. Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved holdbarheten i politiets oppklaringsnivå som er på 37 prosent. Selv riksadvokat Tor-Aksel Busch mener at det i noen grad reflekterer enkle aksjoner mot nokså ufarlige narkotikamisbrukere.

Kriminalitet er et samfunnsonde som er komplekst og dynamisk. Lovbruddenes omfang og mål reflekterer en lang rekke forhold: Sosial trygghet og tillit, økonomisk fordeling, teknologi, tilgjengelighet, sikringstiltak, lovverk, kvaliteten på politiarbeidet osv. Derfor ser vi at kriminaliteten stadig er i endring og tilpasser seg nye muligheter og nye sosiale betingelser. Dette krever et politi som jobber smartere og mer fleksibelt samtidig som forebyggingen prioriteres. Et høyt beredskapsnivå, som nå har fokus i debatten om politiets framtid, er bare en liten del av svaret. Høyere straffer eller strengere fengsler gir heller ikke resultater. Norge har et av verdens høyeste straffenivåer for grove narkotikaforbrytelser, men det har ikke virket avskrekkende. Høy oppklaringsprosent, og soningsmetoder som senker tilbakefallsprosenten, er fremdeles de beste redskapene i kampen mot kriminalitet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook