Kriminaljournalister og fornuft

POLITIBETJENT

Jarle Lindeland mener kriminaljournalister mangler sunn fornuft, og at vi til stadighet lager fiktive historier. Dette er selvsagt langt fra sannheten, og derfor umulig å kommentere. Lindeland er også, som svært mange polititjenestemenn, svært skeptisk til pressens detaljrike artikler om etterforskningen av store kriminalsaker. Hans påstander krever derfor et par kommentarer. For det første vil ingen kriminaljournalister ødelegge en etterforskning. Det er heller ikke vår oppgave å finne frem til de skyldige. Vi skal på en mest mulig objektiv måte formidle politiets arbeid. Det er ikke alltid lett. Ikke minst på grunn av politiet selv. De siste åra har det vært en tendens til at etterforskningsledelsen legger lokk over det meste i saken, og det er ofte liten samarbeidsvilje. Ofte er også informasjonsflyten og tilgangen på informasjon svært uryddig fra politiets side.

DET ER I SAMFUNNETS

interesse, og ikke minst i de siktede/tiltaltes interesse, at media følger sakene tett og gransker politiets arbeid. Politiet legger nemlig ikke alltid like stor vekt på kravet om at de også skal klarlegge det som taler til fordel for siktede.

Det er her behovet for økt dokumentinnsyn melder seg, og vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å finne en mulig løsning. Der er alle dokumenter i saken offentlige den dagen tiltalebeslutningen foreligger.

Og for å gjøre det klinkende klart: kriminaljournalister er ikke skruppelløse individer som gjør alt for å få «en god sak». Dessverre er det en utbredt holdning i politiet at vi er det. Kritikk skal vi tåle, men Lindeland og hans kolleger bør ta en debatt på parolerommet om hvordan de forholder seg til pressen.