Vi lever i ei kald tid. Den blå-blå regjeringen kjører videre, med kutt til de svake og lettelser til de rikeste blant oss. Heldigvis er KrF ikke lenger uten videre med på galeien.
Vi håper det betyr at vi fra nå av vil samarbeide om å kjempe for anstendigheten der hvor vi kan. For nå trenger Norge en allianse av arbeiderbevegelsens solidaritet og Kristen-Norges nestekjærlighet.
Et av områdene hvor det ferske statsbudsjettet viser at en slik allianse er prekær er kriminalomsorgen. Erna & co har i de fire årene den har sittet gjort store kutt i budsjettene på dette feltet. For å kunne leie et fengsel i Nederland, har de måttet kutte i alt det som har gjort norske fengsler til noen av verdens beste på rehabilitering av straffedømte. Det har gått på stumpene løs for både bemanningen i fengslene, sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte. For den blå frihetens forsvarere er det ikke så rart: Høyre og Frp er opptatt av å straffe og holde utenfor de som har snublet i livet.
Det som overrasker er at dette – til nå – har skjedd med KrFs fulle støtte i Stortinget. Vi mennesker skal straffes når vi gjør galt. Slik må det være. Men i norsk rettspleie har det lenge vært slik at mennesker i fengsel ble gitt de best mulige sjanser til å få en god oppfølging. De har kunnet videreutdanne seg, ordne opp i livet og få en ny og bedre hverdag når de har gjort opp for seg. Det er ikke lenger prioritert. Også KrF har forlatt denne linjen de siste fire årene, under press fra de blå-blå.
Vi håper at det vil endre seg, nå som KrF er satt fri selv. For vi vet hva som egentlig bor i KrF, også i denne saken. Det dreier seg bare om å se. Det er ikke bare i USA, som i serien «Orange is the New Black», at fengsler er fulle av mennesker som i realiteten er syke, fattige, uheldige og som rett og slett har snublet i livet. Lett tilgjengelig norsk forskning viser at også blant norske innsatte er mennesker med psykiske problemer, rusproblemer, grusomme opplevelser i barndommen og dårlige livssjanser tungt overrepresentert.
Av norske innsatte har om lag 90 prosent en psykiatrisk diagnose, rundt 70 prosent har lite arbeidserfaring og cirka 30 prosent har måttet få hjelp av Barnevernet i oppveksten. Når soningen i stor grad er tømt for innhold, blir fangene bare oppbevart og ikke rehabilitert. Regjeringen sparker dem som ligger nede.
Vi har råd til å slutte med det hvis vi ikke bruker opp pengene på å sende fanger til Nederland, men pusser opp de fengslene vi har, utvider kapasiteten i Skien og Halden og bygger nytt i Agder. Dette har Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreslått.
Sammen forvalter arbeiderbevegelsen og kristenbevegelsen den kristne nestekjærlighetstradisjonen. Det er vårt fineste moralske arvesølv. La oss forvalte det sammen, også i denne saken. Norge trenger en konsistent politikk som legger idealer og prinsipper til grunn og har menneskeverdet som rettesnor. Vi oppfordrer KrF til å bli med venstresiden på en omfattende dugnad for å gjenreise troen på rehabilitering i norsk kriminalomsorg. Da gjenreiser vi også de innsattes tro på seg selv.
