KAN HA SAMMENHENG: Anabole steroider er tilgjengelig på nett. «Karakteristisk for mange beskrevne enkelttilfeller forbundet med AAS-misbruk er vold, drap og kriminell atferd hos menn også uten kriminell bakgrunn», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde: Torbjørn Berg
KAN HA SAMMENHENG: Anabole steroider er tilgjengelig på nett. «Karakteristisk for mange beskrevne enkelttilfeller forbundet med AAS-misbruk er vold, drap og kriminell atferd hos menn også uten kriminell bakgrunn», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde: Torbjørn BergVis mer

Kriminell atferd og anabole steroider

I hvilken grad kan anabole steroider ha bidratt til å skape et monster ut av det som for så mange virker som en normal gutt fra beste vestkant?

Breiviks tilsynelatende normale og trygge oppvekst gjør det vanskelig å forstå hvor slik voldsom aggresjon kommer fra. Ord som «ondskap» hjelper oss ikke nærmere en årsaksforklaring som kanskje kan bidra til å forebygge slike ufattelig grusomme tragedier. Handlingene er like grusomme uansett årsak, men de fleste kjenner kanskje et behov for å gjøre dem litt mindre ufattelige - uten å frita Breivik fra ansvar.

En bit i dette svært kompliserte puslespillet, er Breiviks angivelig betydelige misbruk av anabole androgene steroider, ofte forkortet AAS. Flere ledende AAS-eksperter synes å enes om at AAS kan ha bidratt til Breiviks ugjerninger. Blant annet har Dr. Harrison Graham Pope Jr. hevdet at Breivik må ha «følt seg uovervinnelig». Videre har Professor Egil Haug, tidligere avdelingsoverlege ved Hormolaboratoriet ved Oslo universitetssykehus, uttalt at AAS «i hvert fall ikke har minsket sjansen for at Breivik valgte å gjennomføre» terrorhandlingene.

Spørsmålet er hvordan og i hvilken grad AAS kan ha bidratt til å skape et monster ut av det som kan virke som en normal gutt fra beste vestkant.

I sitt manifest angir Breivik å være klar over AASs virkning på egen psyke (3. juli 2011): «Legger merke til at jeg blir mer aggressiv når testosteronet har virket en stund. (...) Spesialiserte aggressivitetspiller (...) kunne ha gjort en til en supermann, en en-manns-hær i to timer!». Hans inntak av AAS i forkant av terrorangrepene skal ha vært spesielt høye, og under punktet «2. juli 2011» skriver han: «Jeg er nå på min niende uke, ikke sunt i det hele tatt, og jeg er bekymret for leververdiene mine».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Breivik beskriver videre hvordan han aktivt bruker AAS for å stilne sin tvil og tap av motivasjon: «Mine bekymringer og angst (...) påvirket min motivasjon, til et punkt hvor jeg måtte iverksette konkrete mottiltak for å reversere tapet av moral og motivasjon. Jeg besluttet at den riktige tilnærmingen til å snu det var å initiere en ny DBOL steroid syklus».

Undersøkelser viser at AAS kan endre nivåene av, og sensitiviteten for, en rekke signalstoffer og deres bindingssteder i hjernen, både på kort og lang sikt. I tenåra gjennomgår hjernen betydelige endringer som blant annet er styrt av kjønnshormoner, og det er påvist irreversible endringer i aggresjonsnivå hos unge dyr etter høye AAS-doser. Breivik skal ha misbrukt AAS siden ungdomsskolen, uten at dette med sikkerhet kan knyttes til hans ugjerninger.

AAS-misbruk er i studier særlig knyttet til vold, våpenbruk og drap, samt kriminell atferd uten kriminell bakgrunn. Ofte avviker atferden fra deres vanlige væremåte. Noe «utenfor dem selv» synes altså å drive dem til å reagere med grov vold, ofte utløst av minimal provokasjon. Stureplan-saken (drap av fire personer på grunn av adgangsnekt til Sturecompagniet) og saken mot Mattias Flink (drap av syv kvinner på grunn av brudd med kjæresten) i Sverige, samt flere norske drapssaker, er illustrerende. Breivik drepte 77 uskyldige barn, tenåringer og voksne, en særdeles uforholdsmessig reaksjon på hans uenighet med regjeringens politikk. Breiviks tilsynelatende paranoide forestillinger (islamofobi) og hypomani (overdrevent selvbilde, arbeidskapasitet og tankevirksomhet) er også kjente, men sjeldne AAS-bivirkninger.

Det er imidlertid vanskelig å skille kausalitet (AAS-misbruk forårsaker vold) fra tilfeldige sammenhenger (AAS-misbrukere er i utgangspunktet mer voldelige). Dette kan utelukkes ved såkalte randomiserte kontrollerte studier (RCT) som ofte anses som gullstandarden for vitenskapelig dokumentasjon. Det er imidlertid etisk umulig å utføre RCTer med reelle brukerdoser, da disse anses farlige, og dermed ingen endelig avklarende RCT-undersøkelser vi kan vente på.

Dokumentasjonen har imidlertid vært ansett som god nok i Sverige, som kriminaliserte bruk av AAS i 1999. Stortinget avslo dette i 2004 og konkluderte at «det finnes ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å kunne si at det foreligger en årsaksmessig sammenheng mellom bruk av AAS og aggresjon/vold».

Det er mulig dokumentasjonen nå er styrket, da ledende eksperter på feltet synes å konkludere annerledes i nyere oversiktsartikler om AAS-misbruk, blant annet fra 2005: «Nåværende data tyder på at AAS misbruk kan øke aggresjon og forårsake raseri, delirium, depresjon, mani, psykose, og abstinenssymptomer», fra 2008: «AAS-misbruk synes å være assosiert med en rekke potensielt langvarige psykiatriske effekter, inkludert avhengighetssyndromer, affektive syndromer, og progresjon til andre former for rusmisbruk» og fra 2010: «Dokumentasjonen fra de ovennevnte laboratoriestudier, kombinert med lang erfaring fra feltstudier, antyder sterkt at høye doser av AAS faktisk gir psykiatriske effekter».

Et forbud kan kanskje representere en signaleffekt til unge som ønsker å prøve det, og vil forhåpentligvis høyne terskelen for bruk. En eventuell kriminalisering av AAS-bruk bør imidlertid ikke være eneste tiltak. Det finnes for eksempel veldokumenterte forebyggingsprogrammer mot AAS-bruk som burde vært importert og implementert i Norge.

Selv om slike mottiltak av noen vil anses bare å gi en liten risikoreduksjon for voldsutgytelser som dem vi nylig har opplevd i Norge, gjør omfanget av tragedien at de likevel snarlig fortjener å komme på dagsorden.

Alle lenker er lagt ved av kronikkforfatterne.