SÅRBARE: «Det er uforståelig for oss hvordan politiet kan tro at man bygger tillit ved å behandle kvinnene som kriminelle når de er på sitt mest sårbare etter å ha vært utsatt vold og overgrep», skriver artikkelforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen
SÅRBARE: «Det er uforståelig for oss hvordan politiet kan tro at man bygger tillit ved å behandle kvinnene som kriminelle når de er på sitt mest sårbare etter å ha vært utsatt vold og overgrep», skriver artikkelforfatteren. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Kriminell eller offer

Hvis en nasjons moral måles i hvordan man behandler sine svakeste, har vi et stykke igjen å gå.

Debattinnlegg

Pro Sentret har kontakt med mange utenlandske kvinner i prostitusjon og foruroligende ofte treffer vi kvinner som har vært utsatt for vold. Felles for mange er at de har dårlige erfaringer med politiet. Altfor ofte retter politiet søkelyset mot voldsofrene selv med spørsmål om hva de gjør i Norge? Hvordan de kom seg hit? Oppholdsgrunnlag? Leieforhold og relasjoner til andre i miljøet?

Det tas beslag i pass, penger og mobiltelefoner. Omsorg, helsehjelp og sikring av spor synes mindre viktig. For oss og kvinnene vi møter framstår denne behandlingen både som krenkende og uverdig. Derfor tar de sjelden kontakt med politiet og få voldshandlinger blir anmeldt.

Det er flere problematiske forhold ved dette.

For det første så blir en gruppe allerede svært sårbare kvinner uten vern mot vold. De er fritt vilt som målrettet blir angrepet av personer som utøver vold, voldtekt og ran vel vitende om at risikoen for å bli tatt er svært lav.

For det andre bidrar politiets fokus til at kvinnene blir ytterligere sårbare. De blir gjerne stående uten bolig, kontanter og øvrige eiendeler, og enkelte blir returnert uten at det undersøkes hva de returneres til. Dette gjør dem sårbare for utnytting av andre.

For det tredje uttaler politiet stadig at de ønsker, og er avhengig av, et tillitsforhold til utenlandske kvinner i prostitusjon, både for å kunne identifisere eventuelle ofre for menneskehandel og for å ta eventuelle bakmenn. Det er uforståelig for oss hvordan politiet kan tro at man bygger tillit ved å behandle kvinnene som kriminelle når de er på sitt mest sårbare etter å ha vært utsatt vold og overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Og sist, men ikke minst, når de fleste kvinnene ikke anmelder vandrer voldsmennene fritt rundt i samfunnet vårt. Hvem som blir deres offer neste gang vites ikke, det kan være deg eller meg. Det vi imidlertid vet er at overgriperen har god anledning til å øve og utvikle sitt voldelige modus uten særlig risiko.

Hvis det er slik at en nasjons storhet og moralske framskritt måles i hvordan man behandler sine svakeste så har vi et stykke igjen å gå. Det er en kjensgjerning at kvinner utsettes for fysisk, psykisk og seksualisert vold og nasjonale myndigheter har utarbeidet handlingsplaner for både vold i nære relasjoner og voldtekt. Vi ønsker nå å se at de samme nasjonale myndigheter tar grep og sørger for at vårt samfunns mest sårbare og voldsutsatte kvinner blir behandlet på samme måte som du og jeg når de trenger hjelp og beskyttelse fra politiet.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-EIRIK SMILDEN.

Ved en feil hadde første del av innlegget falt ut. Det ble lagt tilbake kl. 14.30, 1. april.