Kriminell fantasy

Krim og storbysatire forkledd som fantasy-komedie.

Terry Pratchett er etter sigende den mest solgte britiske forfatteren i sitt hjemland, selv ikke J.K. Rowling selger så mye som ham. Det skyldes delvis at Pratchett er svært produktiv - det kommer minst to bøker fra hans tekstbehandler i året - men mest at han er en svært skarp humorist.

Pratchetts bøker om livet på Skiveverdenen, en flat slektning av vår egen planet, hører inn under sjangeren fantasy.

Men takket være forfatterens boblende komikk har han nådd langt utenfor sjangerens leserkrets, og britiske anmeldere har sammenliknet Pratchetts stil med humormesteren P.G. Wodehouse.

«I lovens navn!» fra 1989 er den åttende boka i serien om Skiveverdenen (det finnes 27), og tar for seg den ukuelige Nattevakten i Ankh-Morpork, «den eldste og mest storslagne og møkkete av alle byer». Vekternes motto er for øvrig «FABRICATI DIEM, PVNK» - fritt etter Clint Eastwood.

Nattevakten ledes av kaptein Vimes, som har fått en ny og ivrig rekrutt i den to meter høye muskelbunten Gulrot. Visekonstabel Gulrot er godtroende, tar alt svært bokstavelig og er ivrig i tjenesten, og debuterer med å arrestere lederen for Tyvenes laug, byens lovlige forbryterorganisasjon.

Egentlig er «I lovens navn!» en kriminalroman forkledd som fantasy, men tilhengere av tradisjonell krim vil muligens finne en del mangler.

Likevel finnes det et plott og en oppklaring, og kaptein Vimes bruker deduktive metoder i etterforskningen av noe som viser seg å være en farlig religiøs konspirasjon. Men mest av alt er den en satire over livet i storbyen, fortalt i et oppfinnsomt språk som gir store muligheter til å få seg en god latter om og om igjen.