Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kriminell innvandrerungdom

Er det slik at ungdom med innvandrerbakgrunn er mer kriminelle på grunn av deres kultur og etnisitet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRIMINALITET: I innvandringsdebatten er det ett tema som stadig vender tilbake - at ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalstatistikken. Sjelden reises spørsmål om årsakene til overrepresentasjonen, og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i flere år arbeidet med å få fram tall om faktisk kriminalitet blant innvandrerbefolkningen. Tallene viser at den store majoriteten av personer med innvandrerbakgrunn er lovlydige, og at de aller fleste lovbrudd blir begått av nordmenn uten innvandrerbakgrunn. Torbjørn Skarðhamar ved SSB har i en ny studie fulgt ungdom født i 1977 gjennom statistikken over siktelser i tiårsperioden 1992-2001. Ungdommene var da var mellom 15 og 24 år, som er den perioden av livet der lovbrudd forekommer hyppigst. Kun 465 av de totalt 11 000 gjerningspersonene som begikk ett eller flere lovbrudd i perioden hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, dvs. 4 prosent. Samtidig ser vi at de 465 personene utgjør 17 prosent av gruppen som hadde ikke-vestlig bakgrunn i undersøkelsen, mens tilsvarende tall for de med norsk bakgrunn var 10 %. En kan derfor si at det er relativt flere blant ungdom med ikke-vestlig bakgrunn som blir siktet for minst en forbrytelse. Og vi spør oss selv: Hvorfor er det slik?

ANALYSEN FRA SSB viser at den viktigste forklaringene for hele fødselskullet er å finne i sosiale og demografiske forhold som kjønn, alder, bosted og deltagelse i skole og arbeidsliv. De som i løpet av tiårsperioden har utviklet tunge lovbruddskarrierer har generelt en opphopning av levekårsproblemer. For de med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn er dette trekket enda tydeligere. Denne gruppen bor i større grad i Oslo, de har lavere utdanning, de mottar oftere sosialhjelp, de er i større grad arbeidsledige og de har en vanskeligere generell økonomisk situasjon enn resten av fødselskullet. Likevel står vi fortsatt igjen med en - riktignok liten - overrepresentasjon, og hva kan denne skyldes? Er det slik som noen hevder, at dette har med innvandrernes kulturelle, etniske eller religiøse bakgrunn å gjøre? Vi tror ikke det. Vi har tvert imot tiltro til de mulige forklaringsfaktorene som Skarðhamar skisserer i sin rapport, og som er knyttet til migrasjonssituasjonen: Flukt fra hjemlandet og andre opprivende livserfaringer, samt språkvansker og diskriminering på ulike arenaer i Norge. I tillegg mener mange at personer med innvandrerbakgrunn oftere blir utsatt for kontroller fra politiets side, slik at disse gruppene har en høyere risiko for å bli oppdaget for kriminalitet enn andre. Dette er et spørsmål som det for tiden pågår forskning på.

KRIMINALITET har sammensatte årsaker og må møtes gjennom en aktiv og helhetlig kriminalpolitikk og velferdspolitikk, uavhengig av om lovbryteren har norsk bakgrunn eller minoritetsbakgrunn. Skal vi nå målet om redusere kriminaliteten gjennom å forebygge bedre og rehabilitere bedre, må innsatsen rettes mot problemenes kjerne. Vi mener at en offensiv velferdspolitikk er god kriminalpolitikk, og at en effektiv forebygging - særlig i forhold til barn og unge - må foregå i et samarbeid mellom flere etater; barnevernet, justis-, helse- og utdanningssektoren. For ikke-vestlige innvandrere - som for nordmenn - er utdanning og arbeid en svært viktig side i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. I tillegg skal vi være oppmerksomme på at en del unge med innvandrerbakgrunn har noen ekstra utfordringer. Det gjelder for eksempel de som kommer til Norge midt i skolegangen, eller har lite skolegang fra før, har dårlige norskkunnskaper og ligger etter på skolen, og de som har psykiske problemer, f.eks. på grunn av krigsopplevelser. Foreldrenes økonomi og i hvilken grad de deltar på ulike samfunnsarenaer har også stor betydning. Det er en viktig oppgave for regjeringen å sikre at ungdom ikke blir marginaliserte og faller utenfor.

DERFOR MÅ VI begynne tidlig med de som har behov for ekstra støtte, slik at alle barn klarer seg godt på skolen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med språkkartlegging av 4-åringer og gi språkstimulering til de som har behov for dette. Vi vil også videreføre prøveordningen med å gi gratis kjernetid i barnehager for alle i områder med høy andel av minoritetsspråklige. Vi må få til et best mulig samarbeid med foreldrene fra helsestasjon, barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Et tidlig og godt samarbeid med foreldre vil kunne ha en preventiv virkning på utviklingen av en kriminell løpebane. Barn og unge som kommer til landet i løpet av skolegangen, og særlig de som kommer alene, må få ekstra oppfølging. Det arbeides nå med en revidering av strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis . Målgruppen er minoritetsspråklige barn i førskolealderen og minoritetsspråklige elever, lærlinger, studenter og voksne som i dag ikke har det læringsutbyttet og det sosiale utbyttet av opplæringen som målene tilsier. Regjeringen vil mot slutten av året legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning gjennom utdanning.

VI MÅ SIKRE at ungdom med innvandrerbakgrunn får de jobbene de er kvalifisert for etter endt utdanning, og ikke blir utestengt fra arbeidsmarkedet. Dersom dette skjer, gir det signaler til de unge om at utdanning ikke lønner seg. Vi vil derfor videreføre dialogen med bedrifter i offentlig og privat sektor om nødvendigheten av å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Vi vil ha fokus på utsatte ungdommer for å hindre nyrekruttering til kriminelle miljøer. Regjeringen vil fortsette innsatsen mot diskriminering i politiet. For å sikre et bedre samarbeid mellom innvandrerbefolkningen og politiet skal alle tilsatte i politi- og lensmannsetaten og påtalemyndigheten få opplæring i temaer som gjelder mangfold, inkludering, etikk og relevant lovverk. Arbeidet med å rekruttere og beholde personer med etnisk minoritetsbakgrunn i politiet vil fortsette.

I FORHOLD til personer som begår gjentatt kriminalitet vil det være behov for opplegg som kan være spesialtilpasset hver enkelt for å få dem over i et nytt liv. Erfaringer viser at rollemodeller med innvandrerbakgrunn kan være gode brobyggere tilbake til samfunnet. Vi vil satse på å bedre innholdet i soningen. Gjengangerne må få håp om andre muligheter, og den løslatte må få realistiske muligheter til et lovlydig liv. Regjeringen vil redusere årsakene til kriminalitet gjennom å satse på gode velferdsordninger.