TAR IKKE PROBLEMET PÅ ALVOR: Frps Aina Stenersen mener byrådsleder Raymond Johansen og byråd Tone Tellevik Dahl fra Ap har vært mest opptatt av å tie om utfordringene i Oslo. Foto: Christian Roth Christensen
TAR IKKE PROBLEMET PÅ ALVOR: Frps Aina Stenersen mener byrådsleder Raymond Johansen og byråd Tone Tellevik Dahl fra Ap har vært mest opptatt av å tie om utfordringene i Oslo. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Ungdomskriminalitet:

Kriminelle barn som byrådet og byrådsleder Raymond Johansen ikke har kontroll på

Før et barn begynner på sin «karriere» som småkriminell, er det mye som allerede har gått galt. Her er det mye Ap ikke evner å ta tak i.

Meninger

I slutten av juni skrev Dagbladet at ti barn under 15 år står for hele 187 forbrytelser i hovedstaden, ifølge tall fra Oslo-politiet. En ung gutt hadde over 70 anmeldte forhold mot seg før han var fylt 15 år. Det er helt uakseptabelt, og uansvarlig at denne gutten ikke er stoppet tidligere.

Uken etter gikk Høyre ut mot justisministeren.

Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men mens justisministeren har vært helt tydelig på at regjeringen jobber med å gi politiet, barnevernet, og andre aktuelle instanser gode verktøy, flere midler og nye lovhjemler, har byrådsleder Raymond Johansen og byråd Tone Tellevik Dahl - begge fra Ap, vært mest opptatt av å tie om utfordringene i Oslo.

Dette gjorde det nødvendig for oss i Frp, Høyre, Venstre og KrF å kalle inn bystyret til en egen høring om ungdomskriminalitet og utenforskap før sommerferien.

Fellesferien er nå i full gang, og mange barn som kommer fra minoritetsfamilier er lavinntektsfamilier. Noen har familier preget av vold, rus, og psykisk mishandling, og de mangler struktur i hverdagen.

Sommerferien er en kritisk periode for barnevernet, med fare for tvangsgifting, eller for å for eksempel bli sendt hjem til hjemlandet under kritiske forhold.

Byrådsleder Raymond Johansen vegrer seg for å snakke om flere av de utfordringene minoritetsguttene har. Alt fra det å innordne seg i det norske samfunnet, til risikoen for at foreldre kan sende dem på koranskoler i utlandet til det å bli «disiplinert» med vold. Flere av foreldrene har mindre tiltro til barnevernet og mange av dem lever på overføringer fra NAV, og har ingen eller liten kontakt med skolene.

Dette er en omfattende og kompleks situasjon, og ansvaret for å løse utfordringene kan ikke bare skyves over på justisministeren. Dette er utfordringer som byrådet faktisk må ta tak i selv.

Jeg sier heller ikke at alle med flerkulturell bakgrunn har en slik bakgrunn eller opplever slike forhold, med de det gjelder skaper en stor utfordring for samfunnet.

Det bør for øvrig også påpekes at dette i hovedsak er et gutteproblem, og at minoritetsjentene jevnt over er flinkere til å fullføre skolen enn minoritetsguttene.

Mange av jentene står også opp mot sosial kontroll, og jeg heier på hver enkelt av dem.

Mine 5 forslag både nasjonalt og i Oslo er:

1. Man bør innføre et krav om å bestå ungdomsskolen før man kan begynne på videregående skole. Mangel på språkkunnskaper eller andre grunnleggende ferdigheter bedrer seg ikke i særlig grad før basisgrunnlaget er på plass.

2. Skolene må bli informert om lovbrudd allerede første gang dette skjer, uansett alvorlighetsgrad. Ikke ved f. eks fjerde lovbrudd slik praksisen ofte er i dag. Instansene må jobbe sammen så tidlig som mulig.

3. Rektorer, elever og lærere på de aktuelle skolene bør i større grad enn i dag bli hørt. Gode synspunkter hadde f. eks Jarle Dukic Sandven, rektor på Bjørnåsen skole, og Tiurleiken skole på Romsås, og Else Birgitte Roscher-Nielsen, rektor ved Bjørnholt videregående skole som var med på høringen vår i Oslo bystyre.

4. De flerkulturelle utfordringene med sosial kontroll må ikke ties i hjel. De fleste av de kriminelle gjengangerne har minoritetsbakgrunn og er gutter. Her må det omfattende og konkret kontroll til i samarbeid med helsestasjoner, barnehage, skole, barnevern, politi og andre instanser. Kommunens ledelse, byrådet, må spille en aktiv rolle.

5. Gratis AKS må gis til lavinntektsfamilier uansett hvor i byen de bor, og ikke gis til samtlige familier i utpekte bydeler uansett om de er godt eller dårlig stilt, slik som byrådet gjør i dag.