Kriminelle favoritter

Ti alen av samme kriminelle stykke som har gjort uutslettelig inntrykk på meg.

1) Jon Michelet: «Hvit som snø»
Ville Thygesen våkner og finner et lik på badet og et blodig askebeger på lakenet. Fra første side presser Michelet språknåla over i rødt og den sprengte grammatikken råder grunnen mens plottet får klare seg som best det kan. Michelets aggressive kontringer mot sjangerens forhåndsbestemte normer og skjematiske strukturer gjør «Hvit som snø» til en presedensskapende krimroman. «Hvit som snø» er en kjærlighetserklæring til en styggvakker, forvokst provinsby og en roman jeg leser om igjen jevnlig med religiøs iver når suget blir for stort.

2) Jan H. Jensen: «Snuff»
Ukebladskribenten Bjørn Glenne har gått i alkoholhi. Drapet på den barneprostituerte Tone vekker ham og ubønnhørlig suges han inn i en nattsvart sak. Norske småjenter forsvinner før de dukker opp igjen en siste gang. På snuffilm. En aldri uaktuell roman altfor få har lest.

3) Reidar Mathistad: «Kom opp, vi synker»
Hard metaroman nedlagt på sprit om skrivekaren som får en kraftig dose BDF (bedrag, drap, fyll) i fanget. Starter med et lite lån over en øl på Lorry og ender i annen fordervelse. En hyllest til Dressmann, Upper Ten og billige hoteller.

4) Arthur Omre: «Flukten»
Så var det den pokkers flytteattesten, da!

5) Olav Angell: «Perdido, Perdido»
Elskerinnen til Harry Edison presser ham for penger. Til Harrys store forbauselse ligger hun snart død ved foten av et stup. Harry blir anklaget og sakte innser han at han kanskje ikke er så uskyldig likevel. Atmosfærerik og off-beat krim av Angell, som viser stort dikterisk mot i denne romanen befolket av personer med navn som Holliday, Young, Evans, Eldridge og Calloway.

6) Morten Harry Olsen: «Mississippi»
Finstemt forsvinningsnummer fra Amerika. Olsens beste ville være perfekt om han hadde droppet åpningssekvensen fra Norge og gått rett til jakten.

7) Rune Christiansen: «Dypt mørke»
Vakker smugleraction fra Cornwall. Med fete sjangerriff og stilistisk dialog smergler forfatteren en gripende og spennende fortelling om to lurvete kompiser som med sin siste virvel av moralsk ryggrad tar opp kampen mot en narkobande. Camus, Biggles og John Buchanan flirer lurt ned fra den regntunge nattehimmelen som beskytter oss alle.

8) Sigrun Krokvik: «Bortreist på ubestemt tid»
Et hustrudrap utløser en akselererende kjede av hendelser som til slutt innhenter gjerningsmannen blant furete vestlandsfjell. En glitrende studie av et psykopatisk sinn. Dessverre skrev denne værbitte Jim Thompson fra Volda bare en krimroman til, «Kikkeren».

9) Arne Johnsen: «Soho fanger»
Norges første virkelige hardkokte roman. En hard-up norsk journalist i Soho ender i desperasjon opp på kjøret blant småsvindlere, kjønnshandlere og mordere. En roman om fyll, sex og angst i skjæringen mellom Knut Hamsun og Shane MacGowan.

10) Ingvar Ambjørnsen: «Stalins øyne»
Ronny og Laila Olsen fra Torshov er et detektivpar som klart foretrekker fristil kontra mer klassiske tak. Enten det dreier seg om utro overklassefruer eller tyske motorsykkelbøller drar de en strøken om enn noe frynsete Nick og Nora Charles.