Oslo  20150114.
Næringsminister Monica Mæland (H) møter i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i Oslo onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20150114. Næringsminister Monica Mæland (H) møter i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i Oslo onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Kriminelle tjener på skjult eierskap

Åpent brev til Monica Mæland.

Meninger

Skjult eierskap gjør jobben enkel for de som står bak organisert kriminalitet, skattesvindel, hvitvasking eller korrupsjon. Det sorte og grå markedet kjennetegnes blant annet av at bakmenn er vanskelig å spore. Personer som vil skjule sin tilknytning til en forbrytelse vil gjøre dette gjennom kompliserte konsernstrukturer, skatteparadisselskaper og stråmenn.

Pressen, velgerne, Økokrim, forvaltningen og næringslivet selv har alle et stort behov for å vite hvem som eier selskaper i Norge. G20, en sammenslutning av verdens rikeste land, har gitt alle land beskjed om å sørge for at selskaper er åpne om eierforhold og struktur. Vi ønsker velkommen Stortingets oppfølging av sine internasjonale forpliktelser når de i høst vedtok å få på plass et offentlig tilgjengelig og digitalt aksjonærregister. 

Brønnøysundregistrene har på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet hvordan et slikt register kan se ut. Men i deres rapport fra 4. november 2014 legges det en rekke begrensninger på offentlighetens tilgang. Dette til tross for at aksjeloven klart sier at dette skal være offentlige opplysninger.

Rapporten sier det er problematisk om offentligheten skal kunne nøste opp i selskapsstrukturer. Men det er nettopp de kompliserte nettverkene av datterselskaper som gjør det tilnærmet umulig å følge pengestrømmene. 10 av verdens største utvinningsselskap har over 6000 datterselskaper mellom seg. IKEA Norge, Oljefondet, Amazon og Starbucks er eksempler på aktører som har kreative og kompliserte strukturer i skatteparadis. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten sier at registeret skal vise hvem som eier aksjer i et gitt selskap. Det skal derimot ikke være mulig å finne ut hvor mange aksjer en gitt person eier i flere ulike selskap. Slik informasjon ville gjort det lettere for en offentlig eller privat innkjøper å avdekke om det er de samme personene som står bak selskaper i en anbudskonkurranse. For innbyggere i en kommune er det relevant å vite hvilke eierinteresser ordføreren og andre politikere har i lokale bedrifter. 

Stortinget påpekte i sitt vedtak at mediene og frivillige organisasjoner bidrar til viktige debatter om eierskap og økonomiske forhold med sine undersøkelser, og at Skattemyndighetene drar fordel av slik ny kunnskap om for eksempel skatteunndragelser. Avsløringer i media kommer ofte fra et grunnarbeid gjort av organisasjoner, eller som begrunnende tips fra enkeltpersoner. Derfor er det problematisk når rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker å begrense fullt innsyn til kun journalister og finansnæringen. 

Uansett blir verdien av journalisters innsynsrett begrenset når Brønnøysundregistrene ønsker å regulere hvordan mediene skal bruke aksjeopplysningene. Menneskerettsdomstolen har en rekke ganger påpekt at verken domstolene eller myndigheter kan regulere hvordan mediene skal videreformidle offentlig tilgjengelig data. 

Et sunt næringsliv — med reell konkurranse — er avhengig av raskt og effektivt innsyn i aksjonæropplysninger. Næringslivet må vite hvem de handler med, både for å ta kommersielt riktige beslutninger og for å kunne holde seg unna useriøse aktører. 

Et åpent register vil bidra til demokrati og hindre samfunnsundergravende virksomhet, og vil gjøre det mulig for oss å stå sammen om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vedtaket fra Stortinget er derfor et viktig steg, og anbefalingene Brønnøysund gir et utgangspunkt for diskusjon. Vil ministeren nå legge til rette for en bred prosess der også andre kan gi sine innspill? 

Av: Vegard Venli, journalist i Kommunal Rapport og medlem av Presseforbundets offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, Leder av Presseforbundets offentlighetsutvalg, Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network — Norge, Inger A. E. Coll, leder i Norsk Øko-forum, Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, Anders Folkestad, leder i Unio, Mona Thowsen, generalsekretær i Publish What You Pay, Professor Jan Fridthjof Bernt, Universitet i Bergen, Professor Guttorm Schjelderup, NHH, Tina Søreide, samfunnsøkonom og forsker ved Juridisk fakultet i Bergen, Øivind Eriksen, leder Skatterevisorenes Forening, Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, John Leirvaag, forbundleder i Norsk Tjenestemannslag

Lik Dagbladet Meninger på Facebook