Kriminelt dyktig håndverk

Ikke ulidelig spennende eller psykologisk rystende, men en sjangersikker Anne Holt leverer det som med rimelighet kan forlanges i sin nye krimroman.

Anne Holts siste bok dreier seg om barn. Nyere kriminalromaner gjør ofte det, gjerne med de små i rollen som ofre for syke og sadistiske monstre. Holts hovedperson i boka, jurist, psykolog og småbarnsmor Inger Johanne Vik, reagerer sterkt når mediene fråtser i slike forbrytelser. «...dette spekulative scenariet...» utbryter hun indignert under en direktesending på TV, der hun selv deltar som sakkyndig etter at flere barn er kidnappet.

Den som vil, kan for øvrig gjøre seg sine egne tanker om det spekulatives problem - også når det gjelder bruken av barnemord i litterær sammenheng. I rettferdighetens navn skal det sies at Anne Holt trår varsomt nok. Men likevel.

Makabre metoder

Inger Johanne Vik arbeider som forsker på Universitetet, med voldelige kriminelle som spesialfelt. Hun har tidligere vært på opplæring hos FBI, og arbeider nå med en gammel barnedrapssak som kan skjule et alvorlig justismord. Når små barn plutselig begynner å forsvinne med få dagers mellomrom, og politiet står fullstendig uten spor, da er det naturlig for Kripos-etterforsker Yngvar Stubø å se seg om etter en såkalt profiler - en ekspert på kriminalpsykologi. Inger Johanne stritter lenge imot politiets forespørsler. Hun har sin egen forskning å tenke på, og dessuten er hun skremt over å oppdage at hun er kraftig tiltrukket av den middelaldrende, maskuline enkemannen Stubø. Selv er hun midt i 30-åra, skilt og bekymret mor til ei lita jente med svak hjerneskade. Hun orker rett og slett ikke å gi seg i kast med en vond kidnappingssak akkurat nå, med små barn og det hele.

Nervøs romanse

Enda verre blir det når barna begynner å dukke opp som mordofre, med en kynisk beskjed festet til kroppen: «Der fikk du som fortjent». Inger Johanne skjønner plutselig at hun må hjelpe til, og hun og Stubø etablerer et nært samarbeid. En nervøs romanse er på trappene, samtidig som etterforskningen virker sørgelig fastlåst. Parallelt blir leseren også kjent med det nå aldrende offeret for justismordet som Inger Johanne arbeider med, og med barnemorderen og hans makabre metoder.

Historien er i det hele tatt dyktig fortalt, der den smidig og naturlig veksler fram og tilbake mellom de tre handlingsforløpene som til slutt løper sammen til ett. Kanskje kan man innvende at trådene litt for tilfeldig nøstes opp til en perfekt avslutning, med en nesten skjebnebestemt bilulykke som kronen på verket.

Men såpass får man godta, så lenge fortellingen fungerer på egne premisser. Ikke nødvendigvis ulidelig spennende til enhver tid, eller rystende i sin psykologiske dybde. Det behøver man da heller ikke å forlange. Anne Holt kan sitt kriminelle håndverk bedre enn de aller fleste her til lands. Hun behersker sjangerens litterære formel og gir leseren det som med all rimelighet kan forventes, verken mer eller mindre.

Underlig

For øvrig må det, avslutningsvis og i all edruelighet, sies å være et underlig fenomen når kriminalromaner av denne typen setter det litterære Norge omtrent på ende. Hvem lurer man egentlig, når velskrevet, men tross alt ganske forutsigelig underholdningslitteratur opphausses hinsides enhver rimelighet? Kriminalsjangeren står utmerket godt på egne bein. I likhet med Anne Holt.

<B>OM BARNEMORD:</B> Anne Holt trår varsomt nok når hun dikter om et tema som ofte gjøres til gjenstand for spekulativ utnyttelse.